Influensa er en virusinfeksjon som angriper luftveiene dine, altså nesen, halsen og lungene. Mange forveksler influensa og forkjølelse, men dette er ikke samme sykdom eller virusfamilie.
For de fleste går influensaen over av seg selv. Men noen ganger kan influensa og dens komplikasjoner være dødelige. Personer med høyere risiko for å utvikle influensakomplikasjoner inkluderer:
- Små barn under 5 år, og spesielt de under 6 måneder
- Voksne over 65 år
- Beboere på sykehjem og andre langvarige omsorgstilbud
- Gravide kvinner og kvinner inntil to uker etter fødsel
- Personer med svekket immunforsvar
- Innfødte amerikanere
- Personer som har kroniske sykdommer, som astma, hjertesykdom, nyresykdom, leversykdom og diabetes
- Personer som er svært overvektige, med en kroppsmasseindeks (BMI) på 40 eller høyere
Selv om den årlige influensavaksinen ikke er 100 % effektiv, er den fortsatt ditt beste forsvar mot influensa.
Symptomer
Til å begynne med kan influensa virke som en vanlig forkjølelse med rennende nese, nysing og sår hals. Imidlertid utvikler en forkjølelse seg vanligvis sakte, mens influensaen har en tendens til å komme plutselig. Og selv om en forkjølelse kan være plagsomt, føler du deg vanligvis mye sykere når du har influensa.
Vanlige tegn og symptomer på influensa inkluderer:
- Feber
- Verkende muskler
- Frysninger og svette
- Hodepine
- Tørr, vedvarende hoste
- Kortpustethet
- Tretthet og svakhet
- Rennende eller tett nese
- Sår hals
- Øyesmerter
- Oppkast og diaré, men dette er mer vanlig hos barn enn voksne
Når bør du gå til legen
De fleste som får influensa kan behandle seg selv hjemme og trenger vanligvis ikke å gå til legen.
Hvis du har influensasymptomer og er i fare for komplikasjoner, kontakt legen din med en gang. Antivirale legemidler kan redusere lengden på sykdommen og bidra til å forhindre mer alvorlige problemer.
Hvis du har akutte tegn og symptomer på influensa, oppsøk medisinsk hjelp med en gang.
For voksne kan akutte tegn og symptomer omfatte:
- Pustevansker eller kortpustethet
- Brystsmerter
- Pågående svimmelhet
- Anfall
- Forverring av eksisterende medisinske tilstander
- Alvorlig svakhet eller muskelsmerter
For barn kan akutte tegn og symptomer omfatte:
- Pustevansker
- Blå lepper
- Brystsmerter
- Dehydrering
- Sterke muskelsmerter
- Anfall
- Forverring av eksisterende medisinske tilstander
Årsaker
Influensavirus reiser gjennom luften i dråper når noen med infeksjonen hoster, nyser eller snakker. Du kan inhalere dråpene direkte, eller du kan plukke opp viruset fra en gjenstand – for eksempel en telefon eller et tastatur – hvor de deretter overføres fra hender til øynene, nesen eller munnen.
Personer med viruset er sannsynligvis smittsomme fra omtrent en dag før symptomene bryter ut, til omtrent fem dager etter at de starter. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smittsomme i litt lengre tid.
Influensavirus er i stadig endring og nye virusstammer dukker opp regelmessig. Hvis du har hatt influensa tidligere, har kroppen din allerede laget antistoffer for å bekjempe den spesifikke stammen av viruset. Hvis fremtidige influensavirus ligner på de du har møtt før – f.eks. ved at du har hatt sykdommen eller blitt vaksinert vaksinert – kan disse antistoffene forhindre infeksjon eller redusere alvorlighetsgraden. Mengden antistoffer kan avta over tid.
Dessuten kan det hende at antistoffer mot influensavirus du har møtt tidligere ikke beskytter deg mot nye influensastammer, som kan være veldig forskjellige virus fra det du allerede har hatt.
Risikofaktorer
Faktorer som kan øke risikoen for å utvikle influensa eller komplikasjoner inkluderer:
- Alder. Sesonginfluensa har en tendens til å ramme barn fra 6 måneder til 5 år og voksne som er 65 år eller eldre.
- Bo- eller arbeidsforhold. Folk som bor eller jobber i anlegg med mange andre beboere, for eksempel sykehjem eller militærbrakker, er mer utsatt for å få influensa. Personer som oppholder seg på sykehuset har også høyere risiko.
- Svekket immunforsvar. Kreftbehandlinger, medisiner mot avvisning av organer, langvarig bruk av steroider, organtransplantasjon, blodkreft eller HIV/AIDS kan svekke immunforsvaret. Dette kan øke risikoen for å få influensa og kan også øke risikoen for å utvikle komplikasjoner.
- Kroniske sykdommer. Kroniske tilstander, inkludert lungesykdommer som astma, diabetes, hjertesykdom, nervesystemsykdommer, metabolske forstyrrelser, unormale luftveier og nyre-, lever- eller blodsykdommer, kan øke risikoen for influensakomplikasjoner.
- Etnisitet. Innfødte amerikanere kan ha økt risiko for influensakomplikasjoner.
- Aspirinbruk under 19 år. Personer som er yngre enn 19 år og som får langtidsbehandling med aspirin, risikerer å utvikle Reyes syndrom hvis de blir smittet med influensa.
- Svangerskap. Gravide kvinner har større sannsynlighet for å utvikle influensakomplikasjoner, spesielt i andre og tredje trimester. Kvinner er mer utsatt for å utvikle influensa-relaterte komplikasjoner opptil to uker etter fødselen.
- Overvekt. Personer med en kroppsmasseindeks (BMI) på 40 eller mer har økt risiko for influensakomplikasjoner.
Komplikasjoner
Influensa er vanligvis ikke alvorlig hvis du er ung og frisk. Selv om du kan føle deg elendig mens du har det, går influensaen vanligvis over i løpet av en uke eller to, uten varige problemer. Men barn og voksne i risikogruppene kan utvikle komplikasjoner som kan omfatte:
- Lungebetennelse
- Bronkitt
- Astma-oppblussing
- Hjerteproblemer
- Ørebetennelse
- Akutt lungesviktsyndrom
Lungebetennelse er en av de alvorligste komplikasjonene. For eldre voksne og personer med en kronisk sykdom kan lungebetennelse være dødelig.
Forebygging
Folkehelseinstituttet anbefaler årlig influensavaksine til en rekke risikogrupper, inkludert alle over 65 år, helsepersonell, personer som lider av en rekke underliggende sykdommer samt andre utsatte grupper.
Influensavaksinen kan redusere risikoen for influensa og alvorlighetsgraden. Den reduserer risikoen for alvorlig sykdom fra influensa og innleggelse på sykehuset.
Influensavaksinering er spesielt viktig denne sesongen, fordi influensa og COVID-19 forårsaker lignende symptomer. Influensavaksinasjon kan redusere symptomer som kan forveksles med de som er forårsaket av COVID-19. Å forebygge influensa og redusere alvorlighetsgraden av influensasykdom og sykehusinnleggelser, kan også redusere antallet personer som trenger innleggelse.
Årets sesonginfluensavaksine gir beskyttelse mot de fire influensavirusene som forventes å være de vanligste i løpet av årets influensasesong. I år vil vaksinen være tilgjengelig som injeksjon og som nesespray.
Visse grupper bør ikke bruke nesespray-varianten:
- Barn under 2
- Voksne 50 og eldre
- Gravide kvinner
- Barn mellom 2 og 17 år som tar aspirin eller en salisylatholdig medisin
- Personer med svekket immunforsvar
- Barn 2 til 4 år gamle som har hatt astma eller hvesing de siste 12 månedene
Hvis du har eggallergi, kan du fortsatt få influensavaksine.
Kontroll av smittespredning
Influensavaksinen er ikke 100% effektiv, så det er også viktig med flere tiltak for å redusere smittespredningen. Dette kan du gjøre:
- Vask hendene. Å vaske hendene ofte med såpe og vann i minst 20 sekunder er en effektiv måte å forhindre mange vanlige infeksjoner på. Som et alternativ kan du bruke alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler hvis såpe og vann ikke er tilgjengelig.
- Unngå å berøre ansiktet ditt. Unngå å berøre øynene, nesen og munnen.
- Dekk til når du hoster og nyser. Host eller nys inn i en serviett eller albuen. Vask deretter hendene.
- Rengjør overflater. Rengjør overflater som berøres ofte, for å forhindre spredning av infeksjon fra å overføres via berøring.
- Unngå folkemengder. Influensaen sprer seg lett, uansett hvor folk samles – i barnehager, skoler, kontorbygg, auditorier og kollektivtransport. Ved å unngå folkemengder når influensasesongen når toppen, reduserer du sjansene for smitte.
Unngå også alle som er syke, og hvis du er syk selv, hold deg hjemme i minst 24 timer etter at feberen har gått over, slik at du reduserer sjansen for å smitte andre.
Både covid-19 og influensa kan spre seg samtidig. Helsemyndighetene kan foreslå andre forholdsregler for å redusere risikoen for covid-19 eller influensa hvis du ikke er fullvaksinert.
Det er viktig at du holder deg oppdatert på retningslinjer, anbefalinger og råd fra helsemyndighetene der du befinner deg.
