Feber er en forbigående økning i kroppstemperaturen. Det er en del av kroppens immunforsvar. Feber skyldes vanligvis en infeksjon.
For de fleste barn og voksne kan feber være ubehagelig, men er sjelden grunn til bekymring. Hos spedbarn kan imidlertid selv lav feber tyde på en alvorlig infeksjon.
Feber går vanligvis over i løpet av noen få dager. En rekke reseptfrie medisiner kan senke feberen. Men det er ikke alltid nødvendig å behandle feber med mindre den gir ubehag.
Feber symptomer
Normal kroppstemperatur varierer noe fra person til person og til ulike tider på dagen.
Gjennomsnittstemperaturen har tradisjonelt blitt definert som 37 °C. En temperatur målt med et munn-termometer på 38 °C eller mer anses generelt som feber.
Avhengig av hva som forårsaker feberen, kan andre symptomer være:
- Svette
- Frysninger
- Hodepine
- Muskelsmerter
- Redusert matlyst
- Irritabilitet
- Dehydrering
- Generell svakhet
Måle temperatur
Det finnes flere typer termometre for å måle temperatur, inkludert orale, rektale, øre- og pannetermometre.
Orale og rektale termometre gir vanligvis den mest nøyaktige målingen av kroppens kjernetemperatur. Øre- eller pannetermometre er praktiske, men gir mindre nøyaktige temperaturmålinger.
For spedbarn er en rektal temperatur mest nøyaktig hvis mulig. Når du rapporterer temperatur til helsepersonell, oppgi både avlesningen og typen termometer.
Når oppsøke lege
Feber alene er ikke nødvendigvis alarmerede eller grunn til å ringe lege. Men i noen tilfeller bør du søke medisinsk råd for baby, barn eller deg selv.
Spedbarn
Feber hos spedbarn er spesielt bekymringsfullt. Ring barnets lege hvis barnet:
- Er under 3 måneder og har en rektal temperatur på 38 °C eller mer
- Er 3-6 måneder og har temperatur over 38,9 °C, eller lavere temperatur men virker unormalt irritabelt, sløvt eller ubekvemt
- Er 7-24 måneder og har temperatur over 38,9 °C i mer enn én dag, uten andre symptomer. Hvis barnet også har rennende nese, hoste eller diaré kan du ringe tidligere.
Barn
Feber uten andre symptomer er sjelden grunn til bekymring hos barn som er våkne og responsive. Dette betyr at barnet har øyekontakt og reagerer på ansiktsuttrykk og stemme. Barnet kan også drikke væske og leke.
Ring lege hvis barnet:
- Virker sløvt, forvirret eller har dårlig øyekontakt
- Er irritabelt, kaster opp gjentatte ganger, har kraftig hodepine, sår hals, magesmerter eller annet som gir stor ubehag.
- Har hatt feber etter å ha ligget i en varm bil. Oppsøk lege umiddelbart.
- Har hatt feber i mer enn tre dager.
- Har et anfall/feberkramper i forbindelse med feberen. Ring 113 hvis anfallet varer over fem minutter eller barnet ikke kommer seg raskt.
Spør barnets lege om råd ved spesielle tilstander, for eksempel barn med svekket immunforsvar eller underliggende sykdom.
Voksne
Ring lege hvis du har en temperatur på over 39,4 °C. Oppsøk lege øyeblikkelig hvis noen av disse symptomene følger feberen:
- Alvorlig hodepine
- Utslett
- Unormal følsomhet for sterkt lys
- Stiv nakke og smerter ved å bøye hodet fremover
- Psykisk forvirring, rar oppførsel eller endret tale
- Vedvarende oppkast
- Pustebesvær eller brystsmerter
- Magesmerter
- Smerter ved vannlating
- Kramper eller anfall
Årsaker
Normal kroppstemperatur er en balanse mellom varmeproduksjon og varmetap. Hypothalamus, kjent som kroppens «termostat», regulerer denne balansen. Selv uten feber varierer kroppstemperaturen noe i løpet av dagen.
Når immunforsvaret reagerer på sykdom, kan hypothalamus heve temperaturen. Dette utløser prosesser som produserer mer varme og begrenser varmetap. Skjelving er én måte kroppen produserer varme på. Når du pakker deg inn i et teppe ved frysninger hjelper du kroppen å holde på varmen. Dette kan dermed øke feberen.
Feber opp til 40°C ved vanlige virusinfeksjoner som influensa kan hjelpe immunforsvaret med å bekjempe sykdom og er generelt ufarlig.
Feber eller økt kroppstemperatur kan skyldes:
- Virusinfeksjon
- Bakterieinfeksjon
- Varmeutmattelse
- Betennelsessykdommer som leddgikt
- Kreftsvulst
- Enkelte medisiner, for eksempel antibiotika og blodtrykksmedisiner
- Noen vaksiner, som DTP og pneumokokkvaksine
Komplikasjoner
Barn fra 6 måneder til 5 år har økt risiko for feberkramper. Omtrent en tredel av barn som har hatt én feberkrampe, vil få en ny innen 12 måneder.
En feberkrampe kan gi bevissthetstap, rykninger i armer og bein, øynerulling eller stivhet. Selv om det er skremmende for foreldre, gir de fleste feberkramper ingen varige skader.
Ved et anfall:
- Legg barnet på siden eller magen på gulvet
- Fjern skarpe gjenstander i nærheten
- Løsne stramme klær
- Hold barnet for å unngå skader
- Ikke stikk noe i munnen eller prøv å stoppe anfallet
- Ring 113 hvis anfallet varer over 5 minutter eller barnet ikke kommer seg raskt
- Oppsøk legevakt eller akuttjeneste hvis det er barnets første feberkrampe
Hvis barnet ikke trenger akutt hjelp, kontakt barnets fastlege eller ring legevakt for videre undersøkelse.
Forebygging
Du kan muligens forebygge feber ved å redusere risiko for smittsomme sykdommer. Noen tips:
- Vaksiner deg som anbefalt mot sykdommer som influensa og covid-19
- Følg råd fra helsemyndighetene om bruk av munnbind og avstand
- Vask hender ofte, spesielt før måltider, etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr, og når du reiser kollektivt
- Lær barna å vaske hender grundig med såpe og skyll godt
- Ha med hånddesinfeksjon når såpe og vann ikke er tilgjengelig
- Unngå å berøre ansikt, nese, munn og øyne der virus og bakterier kan trenge inn
- Host og nys i albuekroken, vend deg vekk fra andre
- Unngå å dele kopper, flasker eller bestikk med barn
4 kommentarer