Betakaroten er et pigment som finnes i planter, og som gir dem sin farge. Navnet betakaroten er avledet fra det latinske navnet på gulrot. Det gir gule og oransje frukter og grønnsaker sine rike fargetoner. Betakaroten brukes også til å fargelegge matvarer som margarin.
I kroppen omdannes betakaroten til vitamin A (retinol). Vi trenger vitamin A for godt syn og øyehelse, for et sterkt immunforsvar, og for sunn hud og slimhinner. Å ta store doser vitamin A kan være giftig, men kroppen din omdanner bare så mye vitamin A fra betakaroten som den trenger. Det betyr at betakaroten regnes som en trygg kilde til vitamin A. Men for mye betakaroten kan være farlig for folk som røyker.
Betakaroten er en antioksidant. Det beskytter kroppen mot skadelige molekyler som kalles frie radikaler. Frie radikaler skader cellene gjennom en prosess kjent som oksidasjon. Over tid kan denne skaden føre til en rekke kroniske sykdommer. Det er gode bevis på at å spise mer antioksidanter fra matvarer bidrar til å styrke immunforsvaret ditt, beskytte mot frie radikaler og kan redusere risikoen for hjertesykdom og kreft. Men problemet er litt mer komplisert når det gjelder å ta antioksidanttilskudd.
Betakaroten og terapeutiske effekter
Forebygging
Studier som har sett på store grupper av mennesker tyder på at de som spiser 4 eller flere daglige porsjoner med frukt og grønnsaker rike på betakaroten kan redusere risikoen for å utvikle hjertesykdom eller kreft. Andre foreløpige studier tyder på at å spise mat rik på betakaroten reduserer risikoen for sporadisk ALS (Lou Gehrig sykdom). Mat rik på betakaroten inkluderer de som er oransje eller gule, som paprika, squash og gulrøtter.
Noen få studier har imidlertid funnet at personer som tar betakarotentilskudd kan ha høyere risiko for tilstander som kreft og hjertesykdom. Forskere tror det kan være fordi summen av alle næringsstoffene du spiser i et sunt, balansert kosthold gir mer beskyttelse enn bare betakarotentilskudd alene.
Det er også noen bevis for at når røykere og personer som er eksponert for asbest tar betakarotentilskudd, øker risikoen for lungekreft. Foreløpig bør ikke røykere ta betakarotentilskudd.
Behandling
Solfølsomhet
Studier tyder på at høye doser betakaroten kan gjøre personer med en spesiell tilstand mindre følsomme for solen. Personer med erytropoetisk protoporfyri, en sjelden genetisk tilstand som forårsaker smertefull solfølsomhet, samt leverproblemer, behandles ofte med betakaroten for å redusere solfølsomheten. Under behandlingen justeres dosen av betakaroten sakte over en periode på uker, slik at personen kan ha mer eksponering for sollys.
Aldersrelatert makuladegenerasjon
En større klinisk studie, Age Related Eye Disease Study (AREDS1), fant at personer som hadde makuladegenerasjon kunne bremse progresjonen ved å ta sink (80 mg), vitamin C (500 mg), vitamin E (400 mg), betakaroten (15 mg) og kobber (2 mg). Aldersrelatert makuladegenerasjon er en øyesykdom som oppstår når guleflekken, den delen av netthinnen som er ansvarlig for sentralsyn, begynner å brytes ned.
Metabolsk syndrom
I en studie av middelaldrende og eldre menn hadde de som spiste mer mat med karotenoider, hovedsakelig betakaroten og lykopen, mindre sannsynlighet for å ha metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom er en gruppe symptomer og risikofaktorer som øker sjansen for hjertesykdom og diabetes. Mennene hadde også lavere mål på kroppsfett og triglyserider, en slags blodfett.
Oral leukoplaki
Personer med oral leukoplaki har hvite lesjoner i munnen eller på tungen. Det er vanligvis forårsaket av årevis med røyking eller drikking av alkohol. En studie fant at personer med leukoplaki som tok betakaroten hadde færre symptomer enn de som tok placebo. Fordi å ta betakaroten kan sette røykere i høyere risiko for lungekreft, bør du imidlertid ikke ta betakaroten for leukoplaki alene. Spør legen din før du eventuelt tar betakaroten hvis du røyker eller har oral leyukoplaki.
Sklerodermi
Personer med sklerodermi, en bindevevsforstyrrelse preget av herdet hud, har lave nivåer av betakaroten i blodet. Det har fått noen forskere til å tro at betakarotentilskudd kan være nyttig for personer med sklerodermi. Så langt har imidlertid ikke forskning bekreftet den teorien. Foreløpig er det best å få betakaroten fra matvarer i kostholdet ditt og unngå kosttilskudd inntil flere studier er gjort.
Kostholdskilder
De rikeste kildene til betakaroten er gule, oransje og grønne bladfrukter og grønnsaker (som gulrøtter, spinat, salat, tomater, søtpoteter, brokkoli, cantaloupe og vintersquash). Generelt kan man si at jo mer intens fargen på frukten eller grønnsaken er, jo mer betakaroten har den.
Dosering og bruk
Betakarotentilskudd er tilgjengelig i både kapsel- og gelformer. Betakaroten er fettløselig, så du bør ta det med måltider som inneholder minst 3 g fett for å sikre absorpsjon.
Barn
- Barn bør spise et sunt kosthold for å sikre at de får i seg nok betakaroten.
- For barn yngre enn 14 år med erytropoetisk protoporfyri (se avsnittet Behandling for kort beskrivelse av denne tilstanden), kan legen måle blodnivået av betakaroten og oppgi riktig dose.
Voksen
- Det finnes ikke noe anbefalt daglig inntak av betakaroten. Noen leger kan foreskrive mellom 10 000 IE per dag opp til 83 000 IE. Prøv å få mesteparten av den daglige dosen fra maten du spiser. Å spise mer frukt og grønnsaker vil sikre at du får nok betakaroten, og vil også gi deg de ekstra fordelene med andre næringsstoffer og antioksidanter.
- Spis 5 eller flere porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å få ca 3 til 6 mg betakaroten.
- For voksne med erytropoetisk protoporfyri kan en lege måle blodnivået av betakaroten og oppgi riktig dosering.
Forholdsregler
Så langt har ikke studier bekreftet at betakarotentilskudd i seg selv bidrar til å forhindre kreft. Å spise mat rik på betakaroten, sammen med andre antioksidanter, inkludert vitamin C og E, ser ut til å beskytte mot noen typer kreft. Imidlertid kan betakarotentilskudd øke risikoen for hjertesykdom og kreft hos personer som røyker eller drikker mye. Disse menneskene bør ikke ta betakaroten, unntatt under tilsyn av lege.
Betakaroten reduserer solfølsomheten for personer med visse hudproblemer, men det beskytter ikke mot solbrenthet.
Bivirkninger
Bivirkninger fra betakaroten inkluderer:
- Misfarging av huden (gulfarging som til slutt forsvinner)
- Løs avføring
- Blåmerker
- Leddsmerter
Graviditet og amming
Mens dyrestudier viser at betakaroten ikke er giftig for et foster eller en nyfødt, er det ikke nok informasjon til å vite hvilke nivåer som er trygge. Hvis du er gravid eller ammer bør du kun ta betakarotentilskudd hvis legen din ber deg om det. Det er trygt å få i seg betakaroten gjennom maten du spiser.
Bivirkninger hos barn er de samme som hos voksne og eldre.
Kontraindikasjoner
Betakarotentilskudd kan samhandle med følgende medisiner:
Statiner: Inntak av betakaroten med selen og vitamin E og C kan gjøre simvastatin og niacin mindre effektive. Det samme kan være tilfelle for andre statiner, som atorvastatin. Hvis du tar statiner for å senke kolesterolet, snakk med legen din før du tar betakarotentilskudd.
Kolestyramin, Questran og kolestipol: Kolestyramin, en medisin som brukes til å senke kolesterolet, kan senke nivåene av betakaroten i blodet med 30 til 40 %, ifølge en studie. Colestipol, et kolesterolsenkende medikament som ligner på kolestyramin, kan også redusere betakarotennivået. Legen din kan overvåke nivåene dine av betakaroten, men du trenger vanligvis ikke å ta et tilskudd.
Orlistat, som er en vekttapsmedisin, kan redusere absorpsjonen av betakaroten med så mye som 30 %, noe som betyr at kroppen din vil få mindre betakaroten. Det kan være lurt å ta et multivitamin hvis du tar orlistat. I så fall, sørg for at du tar det minst 2 timer før eller etter at du tar orlistat.
Annet: I tillegg til disse medisinene kan mineralolje (brukt til å behandle forstoppelse) senke blodnivået av betakaroten. Pågående bruk av alkohol kan samhandle med betakaroten, og øke risikoen for leverskade.
Kilder:
Bayerl Ch. Beta-carotene in dermatology: Does it help? Acta Dermatovenerol Alp Panonica Adriat. 2008;17(4):160-2.
Bjelakovic G, Nikolova D,Gluud LL, Simonetti RG, Gluud C. Mortality in randomized trials of antioxidant supplements for primary and secondary prevention: systematic review and meta-analysis. JAMA. 2007;297:842-57.
Bjelakovic G, Nikolova D, Simonetti RG, Gluud C. Antioxidant supplements for preventing gastrointestinal cancers. Cochrane Database Syst Rev. 2008 Jul 16;(3):CD004183. Review.
Brambilla D, Mancuso C, Scuderi MR, Bosco P, Cantarella G, Lempereur L, et al. The role of antioxidant supplement in immune system, neoplastic, and neurodegenerative disorders: a point of view for an assessment of the risk/benefit profile. Nutr J. 2008 Sep 30;7:29.
Chan R, Lok K, Woo J. Prostate cancer and vegetable consumption. Mol Nutr Food Res. 2008 Dec 8. [Epub ahead of print]
Evans JR, Lawrenson JG. Antioxidant vitamin and mineral supplements for slowing the progression of age-related macular degeneration. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Nov 14;11:CD000254. doi: 10.1002/14651858.CD000254.pub3.
Evans JR, Lawrenson JG. Antioxidant vitamin and mineral supplements for preventing age-related macular degeneration. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Jun 13;6:CD000253. doi: 10.1002/14651858.CD000253.pub3. Review.
Gabriele S, Alberto P, Sergio G, Fernanda F, Marco MC. Emerging potentials for an antioxidant therapy as a new approach to the treatment of systemic sclerosis. Toxicology. 2000;155(1-3):1-15.
Gallicchio L, Boyd K, Matanoski G, Tao XG, Chen L, Lam TK, et al. Carotenoids and the risk of developing lung cancer: a systematic review. Am J Clin Nutr. 2008 Aug;88(2):372-83. Review.
Hercberg S, Galan P, Preziosi P. Antioxidant vitamins and cardiovascular disease: Dr Jekyll or Mr Hyde? Am J Public Health. 1999;89(3):289-291.
Herrick AL, Hollis S, Schofield D, Rieley F, Blann A, Griffin K, Moore T, Braganza JM, Jayson MI. A double-blind placebo-controlled trial of antioxidant therapy in limited cutaneous systemic sclerosis. Clin Exp Rheumatol. 2000;18(3):349-356.
Hu G, Cassano PA. Antioxidant nutrients and pulmonary function: the Third National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES III). Am J Epidemiol. 2015;151(10):975-981.
Itsiopoulos C, Hodge A, Kaimakamis M. Can the Mediterranean diet prevent prostate cancer? Mol Nutr Food Res. 2008 Dec 2. [Epub ahead of print]
Jeong NH, et al. Preoperative levels of plasma micronutrients are related to endometrial cancer risk. Acta Obstet Gynecol Scand. 2009;88(4):434-9.
Liu C, Wang XD, Mucci L, Gaziano JM, Zhang SM. Modulation of lung molecular biomarkers by beta-carotene in the Physicians’ Health Study. Cancer. 2009;115(5):1049-58.
Mathew MC, Ervin AM, Tao J, Davis RM. Antioxidant vitamin supplementation for preventing and slowing the progression of age-related cataract. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Jun 13;6:CD004567. doi: 10.1002/14651858.CD004567.pub2. Review.
Mondul AM, Sampson JN, Moore SC, et al. Metabolomic profile of response to supplementation with B-carotene in the alpha-Tocopherol, Beta-Carotene Cancer Prevention Study. Am J Clin Nutr. 2013;98(2):488-93.
Pryor WA, Stahl W, Rock CL. Beta carotene: from biochemistry to clinical trials. [Review] Nutr Rev. 2000;58(2 Pt 1):39-53.
Riccioni G, D’Orazio N, Salvatore C, Franceschelli S, Pesce M, Speranza L. Carotenoids and vitamins C and E in the prevention of cardiovascular disease. Int J Vitam Nutr Res. 2012 Feb;82(1):15-26. doi: 10.1024/0300-9831/a000090. Review.
Roodenburg AJ, Leenen R, van het Hof KH, Weststrate JA, Tijburg LB. Amount of fat in the diet affects bioavailability of lutein esters but not of alpha-carotene, beta-carotene, and vitamin E in humans. Am J Clin Nutr. 2000;71(5):1187-1193.
Sluijs I, Beulens JW, Grobbee DE, van der Schouw YT. Dietary carotenoid intake is associated with lower prevalence of metabolic syndrome in middle-aged and elderly men. J Nutr. 2009;139(5):987-92.
Sweetman, SC. Martindale: The Complete Drug Reference. 35th edition. London, UK; Pharmaceutical Press; 2007.
Utsugi MT, Ohkubo T, Kikuya M, Kurimoto A, Sato RI, Suzuki K, et al. Fruit and vegetable consumption and the risk of hypertension determined by self measurement of blood pressure at home: the Ohasama study. Hypertens Res. 2008 Jul;31(7):1435-43.
Virtamo J, Taylor PR, Kontto J, et al. Effects of a-tocopherol and B-carotene supplementation on cancer incidence and mortality: 18-year postintervention follow-up of the Alpha-tocopherol, Beta-carotene Cancer Prevention Study. Int J Cancer. 2014;135(1):178-85.
