En markant økning i forekomsten av hudkreft hos lyshudede over hele verden, er sterkt assosiert med overdreven eksponering for sollys og kunstige kilder til UV-stråling fra solarium.
Forskning viser at personlige vaner utgjør den største forskjellen når det kommer til skader fra UV-stråling.
UV-indeksen er et viktig redskap for å avgjøre hvor raskt huden blir skadet av sollyset. Den brukes for å måle styrken på strålingen og for å advare mot uvanlig sterk stråling, for eksempel om sommeren.
UV-indeksen ble utviklet av Verdens Helseorganisasjon, FNs miljøorgan, Verdens meteorologiske organisasjon og Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling.
Ved å oppmuntre til ansvarlig soling og god beskyttelse mot UV-stråling kan vi bidra til at færre folk får hudkreft og redusere de skadelige helseeffektene betraktelig.
Hva betyr UV-indeksen?
Nivåene i UV-indeksen varierer gjennom dagen. UVI er forkortelsen for den maksimale dosen du bør få på en dag, målt med UV-indeksens styrke i de fire timene midt på dagen da sollyset er på sitt sterkeste.
Avhengig av hvor man er og om det er sommertid, er dette vanligvis fra klokken 11 – 15, og solen når sitt sterkeste fra 12 – 14.
Slik kan UV-indeksen brukes
Som nevnt over gir UVI en indikasjon på den totale stråledosen midt på dagen. De fleste er vant til å tilpasse sine daglige planer og valg av klær til værmeldingen.
I tillegg til å tilpasse klær og beskyttelse for vind, regn eller temperatur, bør du også tilpasse deg etter UV-indeksen.
Så enkelt er det:
- Finn ut hva UV-indeksen ligger på der du er.
- Tilpass beskyttelsen i henhold til det.
Her kan du se UV-indeksen for Norge og her finner du den internasjonale UV-indeksen.
Dette må du gjøre for å beskytte deg
Slik beregnes UV-indeksen
| UV-indeks | Styrke | Risiko og anbefaling |
| 1-2 | Lav UV-intensitet | Det er ikke nødvendig å beskytte deg med mindre du har en megetsensitiv hudtype og lys hud. Du kan oppholde deg utendørs uten problemer. |
| 3-6 | Moderat UV-intensitet | Risiko for solbrenthet. Det er nødvendig å beskytte huden.Bruk solfaktor, og ta på deg en langarmet genser, hatt og solbriller. |
| 6-8 | Høy UV-intensitet | Stor risiko for solbrenthet.Søk skygge mellom klokken 12 og 15.Bruk klær, hatt og rikelig med solkrem. |
| 8-10 | Meget høy UV-intensitet | Ekstra beskyttelse av huden er nødvendig.Unngå å oppholde deg utendørs midt på dagen.Opphold deg i skyggen. Langermet genser, solkrem,solbriller og hatt er helt nødvendig. |
| 10+ | Ekstrem UV-intensitet | Ekstrem risiko for solbrenthet. Bli så godt det lar seg gjøreinnenfor døren midt på dagen. Hvis du skal være ute bør dusøke skygge og beskytte deg med klær, hatt og solkrem. |
Kilde: SCJP.com
Dette er en veldig forenklet forklaring på hvordan UV-indeksen beregnes av meteorologene.
En datamodell ser på UV-styrken ved bakkenivå, ozonkonsentrasjon i atmosfæren, anslått skydekke og høyden over bakken på det aktuelle stedet.
Årstid og plassering beregnes også, slik at innfallsvinkelen til sola er med i prognosen. Denne har mye å si, og dette er grunnen til at UV-indeksen er mye sterkere rundt ekvator enn lenger nord, der sollyset treffer mer indirekte og må passere gjennom mer atmosfære før den treffer oss.
UV-indeksen beregner for en rekke bølgelengder av både UVA og UVB-stråling.
Dette er risikoen
Hudkreft
Stadig flere får hudkreft. Ubeskyttet eksponering for UV-stråling er den mest forebyggbare risikofaktoren for hudkreft.
Melanom
Melanom er den mest alvorlige formen for hudkreft, og er nå en av de vanligste kreftformene blant ungdom og unge voksne. Melanom er også kjent som føflekkreft. Rundt 2000 personer får melanom i Norge hvert år.
Ikke-melanom hudkreft
Ikke-melanom hudkreft er mindre dødelig enn melanom. Likevel kan de spre seg hvis de ikke behandles, og forårsake vansiring og mer alvorlige helseproblemer. Det er to primære typer ikke-melanom hudkreft: basalcelle- og plateepitelkarsinomer. Hvis de oppdages og behandles tidlig, er disse to kreftformene sjelden dødelige.
Tidlig aldring og hudskader
Andre UV-relaterte hudsykdommer inkluderer aktiniske keratoser og for tidlig aldring av huden. Aktiniske keratoser er hudvekster som oppstår på kroppsområder som er utsatt for sol.
Ansiktet, hendene, underarmene og nakken er spesielt utsatt for denne typen lesjoner. Selv om de ikke er ondartede, er aktiniske keratoser en risikofaktor for plateepitelkarsinom.
Se etter hevede, rødlige utvekster med grov tekstur og søk omgående legehjelp hvis du oppdager dem.
Kronisk eksponering for solen forårsaker også for tidlig aldring, som over tid kan gjøre at huden blir tykk, rynkete og læraktig.
Siden det skjer gradvis og gjerne over flere år, blir for tidlig aldring ofte sett på som en uunngåelig, normal del av å bli eldre.
Imidlertid er opptil 90 prosent av de synlige hudforandringene som vanligvis tilskrives aldring forårsaket av solen. Med riktig beskyttelse mot UV-stråling kan dette unngås.
Grå stær og andre øyeskader
Grå stær er en form for øyeskade der tap av gjennomsiktighet i øyelinsen skygger synet. Hvis den ikke behandles, kan grå stær føre til blindhet. Forskning har vist at UV-stråling øker sannsynligheten for visse typer grå stær.
Selv om det kan kureres med moderne øyekirurgi, reduserer grå stær synet for mange nordmenn.
Andre typer øyeskade inkluderer pterygium (vevsvekst som kan blokkere synet), hudkreft rundt øynene og degenerasjon av makula (den delen av netthinnen der visuell persepsjon er mest akutt).
Alle disse problemene kan reduseres med riktig øyebeskyttelse. Se etter solbriller, briller eller kontaktlinser som gir 99 til 100 prosent UV-beskyttelse.
Immunsuppresjon
Forskere har funnet ut at overeksponering for UV-stråling kan føre til svekket immunsystem og skade hudens naturlige forsvar.
For eksempel forsvarer huden normalt mot fremmede inntrengere som kreft og infeksjoner. Men overeksponering for UV-stråling kan svekke immunsystemet, og redusere hudens evne til å beskytte mot disse inntrengerne.
Slik er UV-indeksen i Norge
UV-indeksen i Norge og UV-indeksen andre steder i verden, varierer stort. For eksempel er sollyset mye sterkere nærmere ekvator og i høyfjellet. Ved ekvator kan UV-indeksen nå opp mot 15 og i høyfjellet opp mot 20.
Hvis du er i fjellet, i syden eller andre steder med høy UV-indeks bør du være ekstra oppmerksom og sjekke indeksen daglig, slik at du kan gi deg selv tilstrekkelig beskyttelse mot solens skadelige effekter.
Ved ekstrem UV-indeks på over 11 kan du bli solbrent på under 10 minutter hvis du har lys hud.
UV-strålingen trenger lett gjennom atmosfæren når det er skyfritt. Men selv om det er lettskyet kan den fortsatt være høy, og det er ingen direkte sammenheng mellom temperatur og UV-indeks. Det kan gjerne være ekstremt høy UV-stråling på kalde dager, for eksempel i fjellet. Det er grunnen til at så mange kommer hjem fra påskefjellet med rosa nese (og andre hudskader som kunne ha vært unngått).
Oppsummert
UV-strålingen fra sola påvirkes av vær, sted, tid på året og tid på dagen. Når UV-strålingen er høy blir du raskere solbrent og kan få negative langtidseffekter slik som tidlig aldring. Derfor bør du alltid beskytte deg mot sola når UV-indeksen er på over 2 – 3. Ved ekstrem UV-indeks bør du alltid oppsøke skygge og unngå direkte sollys. Dersom man må ut når UV-indeksen er over 8, trenger du heldekkende klær og tilstrekkelig med solkrem for å beskytte deg selv. Ikke glem hodet – en hatt beskytter ansikt, ører og nakke.
Ved å beskytte deg selv mot sterk UV-stråling kan du spare deg selv for den økte risikoen dette medfører, både for hudkreft, tidlig aldring, øyeskader og solbrenthet.
5 kommentarer