Velbehag Medisinsk Hudklinikk

Velbehag Medisinsk Hudklinikk logo

Sliter du med Angst? 5 Typer, Årsaker og Løsninger

Innhold

Hva er angst?

Omtrent rundt 20-25% av befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet. Av disse er det flest som opplever enten spesifikk eller sosial fobi. Det er helt normalt å kjenne på uro og bekymring i løpet av livet. Å ha en angstlidelse er ikke det samme som å være bekymret eller urolig. Angst er en psykisk lidelse som påvirker en over tid. Det kan føre til funksjonstap som kan gå utover hvordan man håndterer blant annet arbeid, skole og studier.

Angst er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er irrasjonell frykt. Angst kan være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Tilstanden kan også være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro, irritabilitet eller komme som plutselige anfall. Andre former for angst kan være knyttet til ting man ikke vet man er redd for.

Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel:

  • tretthet
  • uro
  • hodepine
  • kvalme
  • nummenhet i hender og føtter
  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
  • problemer med å svelge
  • pustevansker
  • konsentrasjonsvansker
  • skjelvinger og rykninger
  • irritabilitet
  • svetting
  • rastløshet
  • søvnproblemer
  • svimmelhet
  • hjertebank
  • redsel for å dø
  • tristhet
søvnproblemer er et av mange fysiske symptomer som kommer av angst.
søvnproblemer er et av mange fysiske symptomer som kommer av angst.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, når man aktivt unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet og utfordringen man opplever i det daglige. Det er ikke uvanlig å ha flere angstdiagnoser samtidig. I tillegg er det en nær sammenheng mellom angst og depresjon.

Årsaker for angst

Årsaker til at angst oppstår er ikke helt klare, men det kan spille inn en rekke ulike faktorer som kan øke risikoen for å utvikle angst, som hendelser i barndommen, stress og personlighet. Vi vet ikke fullt ut hva som forårsaker angstlidelser. Det kan ha sammenheng med forstyrrelser i de naturlig forekommende stoffene i hjernen, nevrotransmitterne, som serotonin, dopamin og noradrenalin. Andre årsaker inkluderer også arv, miljø og stress. Forskere er enige om at hvordan vi tenker og føler ofte påvirkes av:

  • hvordan vi ble oppdratt
  • hva som skjer med oss i livet
  • arv fra våre foreldre som er avgjørende for hvordan kroppen og hjernen utvikler seg
  • balansen mellom ulike kjemiske stoffer i hjernen

Alle disse faktorene spiller en sammensatt rolle for hvor mye man bekymrer seg og hvor engstelig man er. Å kjenne på bekymring er en naturlig del av å være et menneske.

Portrait of a young woman with anxiety and depression problems
Portrait of a young woman with anxiety and depression problems

Fem hovedtyper angst

Vi har fem hovedtyper av angst, som man opplever en eller flere av dersom man har angstlidelse.

1. Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse er en tilstand med «frittflytende» angst, det vil si at angsten ikke er knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander.

Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt kroppslige symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, for eksempel bekymring for at barna dine skal bli påkjørt, partneren din skal bli syk eller lignende. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst seks måneder.

2. Panikklidelse

Panikklidelse kalles også panikkangst eller panikkanfall. Angsten kommer brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjertebank, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av å skulle besvime og dødsangst. Disse anfallene kan være svært skremmende.

Fordi de kroppslige symptomene er så sterke, kan du mistolke dette og tro at du har fått en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag. Dette kan føre til at du blir var for endringer i kroppen, og opptatt av om du får raskere puls, tiltagende hjertebank, rask pust eller liknende.

3. Fobier

Fobier er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig å dele inn fobier i tre hovedtyper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.

Ved sosial fobi er du redd for omgang med andre mennesker. Det kan være andre mennesker generelt eller bestemte grupper mennesker, eventuelt i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan innebære en overdreven redsel for å dumme deg ut eller bli ydmyket.

Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, høyder eller flyreiser.

Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppfattes som usikre. Denne fobien er særlig knyttet til åpne plasser og steder med mange mennesker, for eksempel butikker, offentlige transportmidler etc.

Phobia – Portrait of a Fearful Troubled Woman
Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppfattes som usikre.

4. Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne og mulighet til å mestre situasjonen.

Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom flashbacks, tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan være veldig energitappende.

Det kan også være at du har konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene varer mer enn en måned, og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.

5. Tvangslidelser

Tvangslidelser arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til å redusere angsten.​

Løsninger for angst

Det finnes ulike måter, løsninger og tiltak som kan forebygge og redusere angstlidelser. Å begynne med å snakke med familie og venner man har tillit til, kan ofte hjelpe. Her setter man ord på egne følelser og får tilbakemelding fra andre, som kan gjøre det lettere å ta skrittet videre for å få behandling eller hjelp.

Det offentlige tilbudet

Gjennom offentlig hjelp har man tilgang til ulike helsetjenester:

  • Fastlege – det første skrittet man gjerne tar er å kontakte fastlege. Man kan fortelle legen om smerter eller andre kroppslige plager, men legen kan avdekke at det egentlig er en angstlidelse som ligger til grunn for plagene. Dersom legen ikke avdekker at det kan være snakk om angstlidelse, kan gjøre det vanskeligere å oppdage dette problemet. Det kan være nødvendig at legen vurderer en helseundersøkelse og blodprøver for å utelukke at plagene skyldes noe annet enn angst. Hos fastlege kan man få hjelp til å finne et passende tilbud i kommunen, eller få henvisning til psykiatrisk poliklinikk eller private psykologer/psykiatere for videre hjelp og behandling.
  • Kommunens psykiske helsetjeneste – kommunene har helsearbeidere innen psykisk helsevern, og mange har kommunalt ansatte psykologer
  • Rask Psykisk Helsehjelp – et kommunalt lavterskeltilbud for voksne (over 18 år eller over 16 år i enkelte kommuner), som har ulike typer angst og milde til moderate problemer innen depresjon, gjerne med søvnproblemer i tillegg. Tjenesten er gratis og gir direkte hjelp uten henvisning fra lege. Målet er at man skal få tilbud om hjelp innen en til to uker slik at problemene ikke setter seg. Tjenesten er etablert, eller under etablering i 45 kommuner/bydeler.
  • Psykiatrisk poliklinikk innenfor spesialisthelsetjenesten – her trenger man henvisning gjennom fastlege.
  • Familievernkontor – psykiske lidelser kan være tilknyttet problemer innad i familien, som vansker i parforhold, skilsmisser osv. Da kan hjelp fra et familiekontor være et egnet tilbud.
Doctor giving encouragement to elderly patient
Det første skrittet man gjerne tar er å kontakte fastlege.

Det private tilbudet

  • Private psykologer eller psykiatere – fastlege kan også henvise til disse. Noen har offentlig driftstilskudd, slik at man kun betaler en egenandel. Det finnes også private psykologer som kun jobber med barn og ungdom.
  • Selvhjelpsgrupper – mange har utbytte av å delta i selvhjelpsgrupper. Her treffer man andre med tilsvarende problemer, som gjør at man kan føle seg litt mindre alene. Dessuten kan det være mer inspirerende å arbeide med problemene med utgangspunkt i et anerkjennende og trygt fellesskap.
  • Angstringen Norge – en stiftelse med mål om å spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp. Angstringen sprer kunnskap og starter forskjellige grupper.

Behandling av angst

Informasjon, veiledning og god hjelp er viktig for å lære seg å mestre angst. Ved å få økt kunnskap og forståelse om hva som skjer i kroppen og hjernen under et angstanfall, kan gjøre at angsten oppleves som mindre plagsom. Kunnskap og informasjon kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.

Hvis man føler at angsten går utover livskvaliteten din, og for eksempel stopper deg fra å gjøre det du pleier eller har lyst til, kan det være lurt å oppsøke hjelp for å bli kvitt dette.

  • Eksponeringsbehandling – en godt vitenskapelig dokumentert metode  som ofte gir god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

 

Asian unhappy woman having psychological problem feeling anxiety depression, upset and grief
  • Kognitiv terapi – en strukturert form for samtaleterapi, som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte brukeren/pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.
  • Psykomotorisk fysioterapi – dette kan virke like bra som kognitiv terapi. Ved psykomotorisk fysioterapi lærer du deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.

 

  • Gruppeterapi – her får man mulighet til å se egen livssituasjon i sammenheng med andres, få innblikk i hvorfor andre gjør som de gjør, og man ser at man ikke er alene om å ha disse plagene. Man kan også bli bedre kjent med egne tanker, følelser, handlinger og reaksjonsmønstre. Gruppeterapi kan i tillegg fungere som motivasjon for annen terapi.
Bestill time
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Noen artikkler som kan være intressante for deg:

PRP-Behandling Mot Hårtap – Slik Fungerer Det i 2023

Betakaroten 10 Tips – Hva Er Det Og Hvordan Fungerer Det?

Irritabel Tarmsyndrom (IBS) – Hva Er Det? 10 Symptomer

Hva Er Endometriose? – 22 Ting Du Ikke Visste

Org nr 925 900 397

© 2022 Velbehag Medisinsk Hudklinikk

Velg lokasjon

Kristiansand

Kirkegata 26, 4610 Kristiansand

Sandnes

Langgata 1c, 4306 Sandnes

Bergen

Nygårdsgaten 43, 5008 Bergen

Drammen

Nedre Storgate 14, 3015 Drammen

Velg lokasjon

Kristiansand

Kirkegata 26,
4610 Kristiansand

Sandnes

Langgata 1c,
4306 Sandnes

Bergen

Nygårdsgaten 43,
5008 Bergen

Drammen

Nedre Storgate 14,
3015 Drammen

Meld interesse rundt ny klinikk

Og motta et åpningstilbud

Org nr 925 900 397

© 2022 Velbehag Medisinsk Hudklinikk