En revmatolog er en lege eller barnelege som har fått videreutdanning i diagnostisering og behandling av sykdommer som påvirker muskler, bein, ledd, leddbånd og sener. Disse sykdommene kan forårsake smerte, hevelse, stivhet og potensielt forårsake leddsykdommer. Et gammeldags ord for disse problemene er «revmatisme». Derfor er en «revmatolog» legen som behandler revmatisme.
Revmatologer behandler også en gruppe sykdommer som kalles «systemiske autoimmune sykdommer.» Andre begreper du kanskje hører eller leser som betyr det samme som systemiske autoimmune sykdommer er «kollagen-vaskulære sykdommer» og «bindevevssykdommer.»
Dette er en gruppe sykdommer der en persons immunsystem angriper personens egen kropp. Dette ender opp med å forårsake betennelse i områder av kroppen der det ikke er nødvendig, og forårsake problemer som smerte, hevelse og organskade. Disse sykdommene kan påvirke hvilken som helst del av kroppen for å inkludere øyne, hud, nerver, nyrer, lunger, hjerte og andre indre organer.
Alle de systemiske autoimmune sykdommene kan forårsake betennelse i leddene eller leddgikt. Derfor anses revmatologer som ekspertene på behandling av denne gruppen lidelser. Noen eksempler på systemiske autoimmune sykdommer inkluderer revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, Sjögrens sykdom, sklerodermi, polymyositt og vaskulitt. Imidlertid er det mer enn 100 forskjellige typer leddgikt og muskel- og skjelettlidelser. Mange revmatologer forsker også for å se etter årsaker til og bedre behandlinger for revmatiske sykdommer.
Mens rollen til en ortopedisk kirurg er å utføre kirurgi på bein og ledd (bevegelsesapparatet), er hensikten til revmatologen å diagnostisere hvilken type muskel- og skjelettsykdom en person har og å behandle den ved hjelp av ikke-kirurgiske metoder.
Hvordan er en revmatolog utdannet?
En revmatolog er utdannet lege. Etter fullført medisinstudie fortsetter de fleste leger i et spesialiseringsløp. Denne varer i seks og et halvt år, og inkluderer ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis ute i en av kommunene i Norge. Deretter følger fem år med spesialisering innen det valgte fagfeltet. Denne utdanningen fullfører man mens man jobber som lege.
Hvor jobber revmatologer?
Revmatologer jobber hovedsakelig i poliklinikker. Fastlegen eller andre leger kan henvise deg til en revmatolog for vurdering. Noen revmatologer er tilknyttet et sykehus og vurderer pasienter som er innlagt på sykehus for revmatologiske problemer.
Når bør jeg gå til en revmatolog?
De fleste opplever muskel-, bein- eller leddsmerter fra tid til annen. Når smerten ikke forsvinner som man kunne forvente, kan det være nødvendig med ytterligere evaluering. Vanligvis går man til fastlegen først, mens man i enkelte tilfeller oppsøker akutt medisinsk hjelp eller legevakt. Hvis det er bekymring for en underliggende revmatisk tilstand, kan han/hun henvise deg til revmatologi for utredning. Noen ganger kan også annet helsepersonell, slikl som fysioterapeuter, ergoterapeuter, kiropraktorer, ortopediske kirurger eller andre medisinske spesialister anbefale at du oppsøker en revmatolog.
Du bør vurdere å oppsøke en revmatolog hvis du har slektninger med en autoimmun eller revmatisk sykdom og du selv har symptomer, eller om symptomene forverres over en kort periode. Visse tilstander kan gå i arv. Noen av tegnene og symptomene kan forbedres eller forsvinne midlertidig ved førstegangsbehandling, men de kan av og til komme tilbake etter at du har avsluttet behandlingen. Hvis symptomene fortsetter å komme tilbake, kan det være nødvendig med en revmatologisk vurdering.
Leddskader kan potensielt oppstå ved enkelte revmatiske sykdommer. Derfor er det viktig å oppsøke en revmatolog tidlig nok. Ved mange sykdommer, som revmatoid artritt og psoriasisartritt, kan raskere diagnose og behandling forhindre permanent skade på leddene. Denne skaden kan ikke alltid reverseres med behandling og kan være permanent. Ikke utsett en evaluering hos spesialist, hvis du mistenker at noe er galt.
Hva kan jeg forvente under timen hos revmatolog?
Revmatiske sykdommer er noen ganger komplekse og utfordrende å diagnostisere. Så, en revmatolog vil samle en fullstendig sykehistorie og utføre en fysisk undersøkelse for å se etter tegn og symptomer som kan gi ledetråder til årsaken til problemet. Familiehistorien din kan være nyttig for å diagnostisere revmatiske sykdommer. Din revmatolog vil ønske å vite så mye om din familiehistorie som mulig.
Revmatologen vil vurdere resultatene av eventuelle tidligere tester. Revmatologen kan bestille ytterligere laboratorietester, bildeundersøkelser (røntgen, ultralyd, CT-skanning, MR) eller andre tester for å vurdere ytterligere potensielle ledetråder til den mulige årsaken til muskel- og skjelettproblemet ditt.
Alle disse resultatene vil bli kombinert for å bestemme kilden til en pasients symptomer og utvikle en personlig behandlingsplan. Behandlingsanbefalinger kan omfatte medisiner, henvisning til fysio- eller ergoterapi, henvisning til andre spesialister eller for å utføre ledd-/seneinjeksjoner. Noen revmatiske sykdommer kan være utfordrende å diagnostisere og kan kreve flere besøk hos revmatologen din.
Under oppfølgingsavtaler kan revmatologer behandle tilbakevendende tilstander eller snakke med pasienter om medisiner, mestringsmekanismer, teknikker for å forebygge funksjonshemming eller gjenvinne funksjon, og måter å forbedre livskvaliteten på.
Hva bør jeg ta med til mitt første revmatologiske besøk?
Ta med følgende til ditt første revmatologiske besøk:
- Eventuelle tidligere laboratorieprøver, røntgen-/ultralyd-/MR-testresultater og legers notater for gjennomgang. Det er viktig at du sørger for at så mye informasjon som mulig er tilgjengelig for revmatologen ved ditt første besøk. Dette skal normalt stå i din digitale journal, men å ha informasjon som er relevant for besøket samlet kan være lurt.
- En oppdatert medisinliste med de spesifikke dosene du tar (inkluder en liste over medisiner du allerede har prøvd for å redusere sjansen for at legen foreslår behandlinger du allerede har prøvd uten hell).
- En liste over allergier og intoleranser mot medisiner.
- Din familiehistorie, inkludert alle kjente slektninger med revmatologisk/autoimmun sykdom. Finn ut og list opp alle aspekter av familiehistorien, uansett hvor trivielt du føler det kan være.
- En liste over alle tidligere medisinske problemer, operasjoner, reisehistorie, søvnvaner, kosthold, trening og sosial historie (for eksempel utdanning, yrke, sport og bruk av ulovlige narkotiske stoffer).
