Føflekker er en vanlig type hudvekst. Nesten alle har minst noen få av dem, og noen mennesker kan ha opptil 40 føflekker. Føflekker kan dannes på alle deler av kroppen, inkludert hodebunnen, fotsålene og håndflatene. De vises derimot oftest på områder av huden som har vært mest eksponert for solen.
En føflekk ser ut som en rund flekk på huden. De er vanligvis brune eller svarte, men kan også være brune, røde, rosa, blå eller hudtonede. De kan bli mørkere eller lysere når man blir eldre og i visse perioder av livet, som under en graviditet.
Føflekker kan være hevet eller flate. Opphøyde føflekker kan gni mot klærne og skape irritasjon. Dette kan blant annet få dem til å klø.
De fleste føflekker er normale og vanligvis ufarlige. Men noen ganger kan de utvikles til å bli kreft. En kløende føflekk, sammen med andre endringer som skorpedannelse og blødning, kan være tegn på melanom. Derfor er det viktig å holde øye med eventuelle føflekker man finner på kroppen, og rapportere eventuelle endringer til hudlege umiddelbart.
Mulige årsaker
Føflekker dannes fra celler kalt melanocytter. Dette er pigmentcellene som gir huden farge. Når cellene kommer sammen, danner de en mørk flekk. Det finnes noen forskjellige typer føflekker:
- vanlige føflekker er den typen folk flest har
- atypiske føflekker kan bli til melanom. Dette er typene føflekker som skorper, blør og klør.
- føflekkene man er født med kalles medfødte føflekker
- føflekker som vokser etter fødselen kalles ervervede føflekker
Føflekker vises vanligvis først i barndommen eller ungdomsårene. Man kan fortsette å få nye føflekker til middelalderen, og da kan de begynne å falme. Føflekker blir mørkere når huden blir utsatt for solen. Noen ganger blir de også mørkere under graviditet.
Føflekker kan bli kreftfremkallende, spesielt om man har mange. Personer med mer enn 50 føflekker har økt risiko for melanom. Kløe kan også være et tegn på melanom. Men kløe alene betyr ikke at man har kreft. Man må også sjekke andre symptomer som følger med kløen.
Tegn på at det kan være melanom
Hvis føflekken er hevet, og det ofte gnis klær mot den, og man ikke har andre symptomer, er årsaken til kløen sannsynligvis bare irritasjon. Andre tegn på at føflekken kan være melanom oppsummeres av slik:
- Asymmetri: de to halvdelene av føflekkene er ujevne
- Kant: føflekken har uregelmessige eller fillete kanter
- Farge: det er to eller flere forskjellige farger
- Diameter: den er større enn 6.35 mm på tvers (omtrent på størrelse med et lite viskelær)
- Utvikler/løfter seg: føflekken endrer størrelse, form eller farge, eller heves over resten av huden. I tillegg til kløe, se etter disse endringene i føflekken:
- blødninger
- skorpe
- smerte
- herding
Behandling av kløende føflekk
De fleste føflekker trenger ikke å bli behandlet. Hvis føflekken klør nok til å plage deg, eller hvis hudlegen tror det kan være kreft, kan man få den fjernet.
Hudleger bruker en av to prosedyrer for å fjerne føflekker:
- Kirurgisk eksisjon: hudlegen bedøver huden din og kutter deretter ut hele føflekken. Huden blir vanligvis lukket med sting.
- Kirurgisk barbering: hudlegen kan gjøre denne prosedyren dersom føflekken er liten. Etter at huden er bedøvet, brukes et lite blad for å fjerne den øverste delen av føflekken som er hevet over resten av huden. Man bør ikke trenge sting etterpå.
Hudlegen kan også ta en biopsi. I denne testen fjernes en liten del av føflekken eller hele føflekken, og sendes til et laboratorium. Der ser en tekniker på prøven under et mikroskop for å se etter kreft. Hudlegen vil diskutere resultatene av biopsien med deg.
Konklusjon
Noen føflekker blir med en hele livet. Andre blekner når man blir eldre og utover. De fleste føflekker er ufarlige og trenger ikke å behandles.
Hvis man har melanom, avhenger utsiktene av stadiet der kreften ble diagnostisert. Det er viktig å være på vakt for eventuelle føflekker, inkludert kløe, og rapportere dem til hudlege med en gang. Jo tidligere man får diagnosen, desto bedre vil utsiktene være.
