Et elektrokardiogram (ekg) måler de elektriske signalene i hjertet. Det er en vanlig og smertefri test som brukes for raskt å oppdage hjerteproblemer og overvåke hjertets helse.
Hvorfor tas EKG
Et elektrokardiogram er en smertefri, ikke-invasiv måte å hjelpe med å diagnostisere mange vanlige hjerteproblemer på. En helsearbeider kan bruke et elektrokardiogram for å bestemme eller oppdage:
- Uregelmessige hjerterytmer (arytmier)
- Om blokkerte eller innsnevrede arterier i hjertet (koronar arteriesykdom) forårsaker brystsmerter eller hjerteinfarkt
- Om du har hatt et tidligere hjerteinfarkt
- Hvor godt visse hjertesykdombehandlinger, som pacemaker, virker
Du kan trenge et EKG hvis du har noen av disse tegnene og symptomene:
- Brystsmerter
- Svimmelhet, ørhet eller forvirring
- Hjertebank
- Rask puls
- Kortpustethet
- Svakhet, tretthet eller nedgang i evnen til å trene
Risiko
Et elektrokardiogram er en trygg prosedyre. Det er ingen risiko for elektrisk støt under testen fordi elektrodene som brukes ikke produserer elektrisitet. Elektrodene registrerer bare den elektriske aktiviteten i hjertet.
Du kan oppleve mindre ubehag, lignende når man tar av et plaster, når elektrodene fjernes. Noen kan få et lett utslett der plasteret satt.
Forberedelse
Ingen spesielle forberedelser er nødvendig for et standard elektrokardiogram. Fortell helsearbeideren din om eventuelle medisiner og kosttilskudd du tar. Disse kan ofte påvirke resultatene av et EKG.
Relatert: Kalsiummangel: Hypokalsemi (kalsiummangelsykdom)
Under testen
Under et EKG festes opp til 12 selvklebende elektroder på brystet og lemmer. Du må ligge helt i ro, da bevegelse kan forstyrre testresultatene. Et standard EKG tar bare noen få minutter.
Resultater
EKG-resultater kan gi detaljer om hjertefrekvens, hjerterytme, tegn på hjerteinfarkt, blod- og oksygentilførsel til hjertet og endringer i hjertets struktur.
Hvis resultatene viser et hjerterytmeproblem, kan du trenge ytterligere testing. Behandlingen avhenger av årsaken til symptomene.
Videre undersøkelser etter EKG
Hvis et elektrokardiogram (EKG) viser unormale resultater, kan det være nødvendig med ytterligere tester for å få en mer detaljert vurdering av hjertets tilstand. Noen av de vanligste oppfølgingsundersøkelsene inkluderer:
- Holter-monitor: En bærbar EKG-enhet som registrerer hjertets elektriske aktivitet kontinuerlig i 24 til 48 timer eller lenger. Dette er nyttig for å fange opp uregelmessigheter som ikke alltid vises på et standard EKG.
- Belastningstest (stress-EKG): En test der EKG-opptak gjøres mens pasienten utfører fysisk aktivitet, vanligvis ved å gå på en tredemølle eller sykle på en ergometersykkel. Dette hjelper med å vurdere hvordan hjertet fungerer under stress.
- Ekkokardiogram: En ultralydundersøkelse av hjertet som gir bilder av hjertets struktur og funksjon, inkludert hvordan hjerteklaffene fungerer.
- Hjerte-MR eller CT: Avanserte bildediagnostiske undersøkelser som gir detaljerte bilder av hjertet og blodårene.
Behandling av hjerteproblemer avdekket av EKG
Dersom EKG-resultatene indikerer en hjertesykdom, vil behandlingen avhenge av den spesifikke tilstanden. Noen vanlige behandlingsmetoder inkluderer:
- Livsstilsendringer: Røykeslutt, sunt kosthold, regelmessig mosjon og vektkontroll kan forbedre hjertets helse betydelig.
- Medikamentell behandling: Blodfortynnende medisiner, betablokkere, kolesterolsenkende midler eller andre hjertemedisiner kan være nødvendig for å håndtere tilstanden.
- Pacemaker eller ICD (implanterbar hjertestarter): Ved alvorlige hjerterytmeforstyrrelser kan en enhet implanteres for å regulere hjertets rytme.
- Hjertekirurgi: I alvorlige tilfeller, som ved blokkeringer i kransarteriene, kan kirurgiske inngrep som angioplastikk eller bypass-operasjoner være nødvendige.
Forebygging av hjertesykdommer
Selv om noen hjertesykdommer er genetiske og ikke alltid kan forebygges, kan mange risikofaktorer kontrolleres. Noen viktige forebyggende tiltak inkluderer:
- Sunn livsstil: Et balansert kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteiner kan bidra til å opprettholde et sunt hjerte.
- Regelmessig trening: Fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig kan styrke hjertet og redusere risikoen for hjerteproblemer.
- Stresshåndtering: Mindfulness, meditasjon og andre stressreduserende teknikker kan bidra til å opprettholde et sunt hjerte.
- Regelmessige helsekontroller: Å ta regelmessige helsesjekker kan bidra til tidlig oppdagelse av hjerteproblemer og forhindre alvorlige komplikasjoner.
Når bør du oppsøke lege?
Dersom du opplever symptomer som brystsmerter, hjertebank, svimmelhet eller pustevansker, bør du kontakte lege umiddelbart. Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlige komplikasjoner og forbedre prognosen ved hjerteproblemer.