Angiomaer, også kjent som «rød føflekk», er vanlige hudvekster som kan utvikle seg på de fleste områder av kroppen din. De krever vanligvis ikke behandling, men blødning kan oppstå hvis angiomen blir irritert eller får små kutt. Om de blir problematiske kan de fjernes kirurgisk.
Hva er angiom?
Røde føflekker, eller angiom, er vanlige hudvekster som kan utvikle seg på de fleste områder av kroppen din.
De finnes vanligvis på personer i alderen 30 år og eldre. Samlingen av små blodårer inne i et angiom gir dem et rødlig utseende.
Denne typen hudvekst er vanligvis ikke en grunn til bekymring med mindre den blør ofte eller endrer seg i størrelse, form eller farge. Snakk med legen din hvis du merker blødninger eller endringer i utseende. Dette kan være symptomer på hudkreft.
Hvordan ser de ut?
En angiom er ofte knallrød, sirkulær eller oval i form og liten – vanligvis i størrelse fra en knappenål til omtrent en 2,5 cm i diameter. Noen angiomer virker glatte og jevne, mens andre kan være hevet. De vokser oftest på overkropp, armer, ben og skuldre.
Blødning kan oppstå hvis angiomen får riper, skader eller blir irritert av f.eks. kløe.
Hva forårsaker rød føflekk?
Den eksakte årsaken til røde føflekker er ukjent, men det kan være en genetisk faktor som gjør at visse mennesker er mer utsatt. De har også vært knyttet til graviditet, eksponering for kjemikalier, visse medisinske tilstander og klima.
Det ser også ut til å være en sammenheng mellom rød føflekk og alder. De begynner ofte å dukke opp når individer når 30 år og ser ut til å øke i størrelse og antall med alderen. En studie bemerket at over 75 prosent av personer over 75 år har dem.
Hvordan behandles rød føflekk?
Du trenger sannsynligvis ikke å få behandlet røde føflekker, men det finnes alternativer hvis du vil ha de fjernet av kosmetiske årsaker.
Om den røde føflekken befinner seg på et område som lett utsettes for irritasjon, kan det være nødvendig å fjerne den fordi den ofte begynner å blø.
Her er noen vanlige metoder for å fjerne røde føflekker:
Elektrokauterisering
Denne kirurgiske behandlingsmetoden innebærer å brenne den røde føflekken ved å bruke en elektrisk strøm levert av en liten sonde. For denne prosedyren vil du også ha en jordingspute plassert et sted på kroppen din for å jorde resten av kroppen din.
Kryokirurgi
Kryokirurgi innebærer frysing av angioma med flytende nitrogen. Den ekstreme kulden vil ødelegge den. Denne metoden er kjent for å være en rask og relativt enkel prosedyre.
Ofte trenger man bare én behandlingsøkt for at kryokirurgi skal fungere, og det flytende nitrogenet sprayes vanligvis kun i ca. 10 sekunder. Såret krever ikke mye pleie etterpå.
Laserkirurgi
Denne typen operasjon innebærer å bruke en pulserende fargelaser (PDL). PDL er en konsentrert gul laser som avgir nok varme til å ødeleggeden røde føflekken. Denne metoden er rask og utføres på klinikk, men du trenger ikke å legges inn over natten.
Avhengig av hvor mange angiomer du har, kan du trenge mellom en og tre behandlingsøkter. Denne operasjonen kan forårsake lette blåmerker, som kan vare i opptil 10 dager.
Barbereksisjon
Denne prosedyren innebærer å fjerne angioma fra den øverste delen av huden. Barbereksisjon er et alternativ til invasiv kirurgi som innebærer å kutte ut lesjonen eller veksten. Såret blir sydd etterpå.
Arrdannelse er uvanlig men kan forekomme.
Når bør du fjerne røde føflekker
Hvis du merker endringer i utseende bør du ta kontakt med legen din. Det er viktig å få sett på enhver type lesjon eller vekst når utseendet endres eller hvis diagnosen er ukjent. Legen din vil kunne utelukke alvorlige tilstander, for eksempel hudkreft.
Legen din kan bestemme seg for å ta en biopsi, som innebærer å fjerne og undersøke en liten prøve av området eller hele lesjonen, for å diagnostisere eller utelukke andre forhold.
Røde føflekker – prognose
En rød føflekk vil ikke forsvinne av seg selv, men det er også usannsynlig at det forårsaker noen problemer. De kan dog begynne å blø hvis de blir irritert, og kan også påvirke selvtilliten din dersom de er godt synlige.
Imidlertid er en rød føflekk som endrer seg i størrelse, form eller farge alltid grunn til bekymring og bør undersøkes av en lege.
