En ryggmargsprøve (spinalpunksjon) er en test som brukes til å diagnostisere visse sykdommer og tilstander. Den utføres i korsryggen. Under en spinalpunksjon settes en nål inn i rommet mellom to ryggvirvler (lumbalvirvler) for å ta en prøve av spinalvæsken. Dette er væsken som omgir hjernen og ryggmargen for å beskytte dem.
En ryggmargsprøve kan hjelpe til med å diagnostisere alvorlige infeksjoner, som hjernehinnebetennelse, andre sykdommer i nervesystemet, som Guillain-Barrés syndrom og multippel sklerose, blødninger, eller kreft i hjernen eller ryggmargen. Noen ganger brukes en spinalpunksjon til å injisere bedøvelse eller cellegift inn i spinalvæsken.
Hvorfor gjennomføre en ryggmargsprøve?
En ryggmargsprøve kan gjøres for å:
- Samle spinalvæske for å se etter infeksjoner, betennelser eller andre sykdommer
- Måle trykket i spinalvæsken
- Injisere spinalbedøvelse, cellegift eller andre medikamenter
- Injisere fargestoff (myelografi) eller radioaktive stoffer (cisternografi) i spinalvæsken for å ta diagnostiske bilder av væskestrømmen
Informasjonen som samles inn fra en ryggmargsprøve kan bidra til å diagnostisere:
- Alvorlige bakterie-, sopp- og virusinfeksjoner, inkludert meningitt, encefalitt og syfilis
- Blødning rundt hjernen (subaraknoidalblødning)
- Enkelte krefttyper som involverer hjernen eller ryggmargen
- Visse betennelsestilstander i nervesystemet, som multippel sklerose og Guillain-Barrés syndrom
- Autoimmune nevrologiske tilstander
- Alzheimers sykdom og andre former for demens
Risikoer ved ryggmargsprøve
Selv om ryggmargsprøve generelt regnes som trygt, medfører det noen risikoer. Disse inkluderer:
- Etterpunksjonshodepine. Omtrent 25 % av dem som gjennomgår en ryggmargsprøve kan utvikle hodepine etterpå på grunn av lekkasje av spinalvæske inn i omkringliggende vev. Hodepinen starter vanligvis timer til dager etter prosedyren og kan være ledsaget av kvalme, oppkast og svimmelhet. Den er ofte til stede når man sitter eller står, og går over når man legger seg ned. Etterpunksjonshodepinen kan vare fra noen timer til over en uke.
- Smerter eller ubehag i ryggen. Man kan oppleve smerter eller ømhet i korsryggen etter inngrepet. Smerten kan stråle ned på baksiden av beina.
- Blødning. Blødning kan oppstå ved stikkstedet eller, i sjeldne tilfeller, i epiduralrommet.
- Herniering av hjernestammen. Økt trykk i hjernen på grunn av en svulst eller annen plassopptakende lesjon, kan føre til sammentrykking av hjernestammen etter at spinalvæske er tappet. For å forhindre denne sjeldne komplikasjonen, gjøres ofte en CT- eller MR-skanning før en spinalpunksjon for å se etter tegn på en plassopptakende lesjon som gir økt trykk i hjernen. En nøye nevrologisk undersøkelse kan også bidra til å utelukke en betydelig plassopptakende lesjon.
Forberedelser
Før ryggmargsprøven snakker legen med deg om din sykehistorie, gjør en fysisk undersøkelse og tar blodprøver for å se etter blødningstendens eller koagulasjonsforstyrrelser. Legen din kan også anbefale CT eller MR for å se etter unormal hevelse i eller rundt hjernen.
Mat og medisiner
Legen vil gi deg spesifikke instruksjoner om mat, drikke og medisiner.
Fortell legen din dersom du tar blodfortynnende eller andre antikoagulerende medikamenter, som warfarin (Marevan), klopidogrel (Plavix) og apiksaban (Eliquis). Opplys også om du er allergisk mot noen medisiner, for eksempel lokalbedøvelse.
Hva du kan forvente
En ryggmargsprøve gjøres vanligvis poliklinisk eller på sykehus. Legen vil informere deg om potensielle risikoer og mulig ubehag under prosedyren.
Hvis et barn skal ha en spinalpunksjon, kan en forelder i noen tilfeller være til stede på rommet. Snakk med barnets lege om dette er mulig.
Før prosedyren
Du kan bli bedt om å skifte til sykehusklær, men i noen tilfeller kan prosedyren gjøres mens du har på dine egne klær.
Det finnes flere mulige stillinger for en ryggmargsprøve. Vanligvis ligger man på siden med knærne trukket opp mot brystet, eller man sitter bøyd fremover over et stabilt underlag. Disse stillingene bøyer ryggen og utvider mellomrommene mellom virvlene, noe som gjør det lettere å sette inn kanylen.
Ryggen vaskes med antiseptisk såpe eller jod og dekkes med et sterilt laken.
For et spedbarn eller lite barn vil noen holde barnet i riktig stilling under prosedyren.
Under prosedyren
Det injiseres lokalbedøvelse i korsryggen for å bedøve stikkstedet før kanylen settes inn. Lokalbedøvelsen vil svi kortvarig mens den settes.
En tynn, hul kanyle settes mellom de to nederste ryggvirvlene (lumbaldelen), gjennom spinalmembranen (dura) og inn i spinalkanalen. Man kan kjenne trykk i ryggen.
Når kanylen er på plass, kan du bli bedt om å endre stilling litt.
Spinalvæskens trykk måles, en liten mengde væske tas ut, og trykket måles på nytt.
Kanylen fjernes, og stikkstedet dekkes med et plaster.
Prosedyren varer vanligvis ca. 20 – 30 minutter. Legen kan anbefale å ligge ned etterpå.
Noen ganger kan ultralyd brukes som veiledning ved spinalpunksjon på spedbarn og småbarn. Ultralyden kan bidra til at kanylen ikke stikkes for langt inn.
Etter prosedyren Planlegg å hvile. Ikke delta i anstrengende aktivitet samme dag. Du kan gjerne dra på jobb hvis den ikke krever fysisk aktivitet. Diskuter aktiviteter med legen ved behov.
Ta reseptfrie smertestillende som inneholder paracetamol ved hodepine eller ryggverk. Kontakt legen din dersom hodepinen blir alvorlig.
Resultater Spinalvæskeprøvene sendes til laboratoriet for analyse. Laboratoriet undersøker blant annet:
- Utseende. Normal spinalvæske er klar og fargeløs. Oransje, gul eller rosa farge kan tyde på unormal blødning. Grønn farge kan indikere infeksjon eller tilstedeværelse av bilirubin.
- Protein (totalprotein og visse proteiner). Forhøyet totalprotein over 45 mg/dL kan indikere infeksjon eller annen betennelse. Laboratorienormer kan variere.
- Hvite blodceller. Normalt inneholder spinalvæske opptil 5 hvite blodceller per mikroliter. Flere kan indikere infeksjon eller annen tilstand. Laboratorienormer kan variere.
- Sukker (glukose). Lavt glukosenivå kan skyldes infeksjon, svulst eller annen tilstand.
- Mikroorganismer. Tilstedeværelse av bakterier, virus, sopp eller andre mikrober kan indikere infeksjon.
- Kreftceller. Unormale celler som fra svulst eller umodne blodceller, kan indikere enkelte krefttyper.
Laboratorieresultatene sammen med informasjon fra selve prosedyren, for eksempel spinalvæsketrykk, bidrar til å stille en diagnose.
Svaret fås vanligvis innen noen dager, men det kan ta lengre tid. Spør når du kan forvente svar.
Noter ned spørsmål du vil stille legen, for eksempel:
- Hva er de neste skrittene basert på resultatene?
- Hvilken oppfølging kan jeg forvente?
- Kan noe ha påvirket resultatene slik at de ble feil?
- Må jeg ta testen igjen på et tidspunkt?
Én kommentar