Analfissur – symptomer, behandling og årsaker

Oversikt

En analfissur er en liten rift i det tynne, fuktige vevet som kler anus. Anus er den muskulære åpningen i enden av fordøyelseskanalen der avføring kommer ut av kroppen. Vanlige årsaker til en analfissur inkluderer forstoppelse og anstrengelse eller hard/stor avføring. Analfissurer forårsaker vanligvis smerte og blødning ved avføring. Du kan også oppleve spasmer i muskelringen på slutten av anus, kalt analsfinkteren.

Analfissurer er svært vanlige hos små spedbarn, men kan påvirke mennesker i alle aldre. De fleste analfissurer blir bedre med enkle behandlinger, som økt fiberinntak eller bløtlegging i varmtvannsbad. Noen mennesker med analfissurer kan trenge medisin eller noen ganger kirurgi.

Symptomer

Symptomer på en analfissur inkluderer:

• Smerter under avføring.
• Smerter etter avføring som kan vare opptil flere timer.
• Lyst rødt blod på avføringen eller toalettpapiret etter en avføring.
• En synlig sprekk i huden rundt anus.
• En liten klump eller hudmerke på huden nær analfissuren.

Når bør du oppsøke lege

Gå til legen hvis du har smerter under avføring eller merker blod på avføring eller toalettpapir etter en avføring.

Hva fører til analfissur

Vanlige årsaker til analfissurer inkluderer:

• Stor eller hard avføring.
• Forstoppelse og belastning under avføring.
• Langvarig diaré.
• Analt samleie.
• Fødsel.

Mindre vanlige årsaker til analfissurer inkluderer:

• Crohns sykdom eller annen inflammatorisk tarmsykdom.
• Analkreft.
• HIV.
• Tuberkulose.
• Syfilis.

Risikofaktorer

Faktorer som kan øke risikoen for å utvikle en analfissur inkluderer:

• Forstoppelse. Anstrengelse under avføring og hard avføring øker risikoen. 
• Fødsel. Analfissurer er mer vanlig hos kvinner etter at de har født.
• Crohns sykdom. Denne inflammatoriske tarmsykdommen forårsaker kronisk betennelse i tarmkanalen. Dette kan gjøre slimhinnen i analkanalen mer sårbar.
• Analt samleie.
• Alder. Analfissurer kan oppstå i alle aldre, men er mer vanlig hos spedbarn og middelaldrende voksne.

Komplikasjoner

Komplikasjoner som følge av analfissur kan omfatte:

• Sår som ikke blir borte. En analfissur som ikke blir bra innen åtte uker anses som kronisk og kan kreve ytterligere behandling.
• Tilbakefall. Når du har opplevd en analfissur, er du mer utsatt for å få det igjen. 
• En rift som strekker seg til omkringliggende muskler. En analfissur kan strekke seg inn i muskelringen som holder anus lukket. Denne muskelen kalles den indre analsfinkteren. Hvis dette skjer, gjør er det vanskeligere for analfissuren å gro. En fissur som ikke gror kan utløse ubehag som kan kreve medisiner eller kirurgi for å redusere smerten og for å reparere eller fjerne fissuren.

Forebygging

Du kan forebygge analfissur ved å unngå forstoppelse eller diaré. Spis fiberrik mat, drikk væske og tren regelmessig for å unngå å måtte anstrenge deg under avføring.

Diagnose

Legen din vil sannsynligvis spørre om din medisinske historie og utføre en fysisk undersøkelse, inkludert en skånsom inspeksjon av analregionen. Ofte er riften synlig. Vanligvis er denne undersøkelsen alt som trengs for å diagnostisere en analfissur.

En nyere, akutt analfissur ser ut som et papirkutt. Kronisk analfissur har sannsynligvis en dypere rift. Den kan også ha indre eller ytre utvekster. En fissur anses som kronisk hvis den varer i mer enn åtte uker.

Plasseringen til fissuren gir ledetråder om årsaken. En analfissur som oppstår på siden av analåpningen, i stedet for baksiden eller forsiden, er trolig et symptom på en annen lidelse, for eksempel Crohns sykdom. Legen din kan anbefale ytterligere testing for å finne ut om du har en underliggende tilstand.

Tester kan omfatte:

• Anoskopi. Et anoskop er en rørformet enhet satt inn i anus for å hjelpe legen din med å se endetarmen og anus.
• Fleksibel sigmoidoskopi. Legen din setter inn et tynt, fleksibelt rør med en liten video i den nederste delen av tykktarmen. Denne testen kan gjøres hvis du er yngre enn 45 år og ikke har noen risikofaktorer for tarmsykdommer eller tykktarmskreft.
• Koloskopi. Denne testen innebærer å sette inn et fleksibelt rør i endetarmen for å inspisere hele tykktarmen. Koloskopi kan gjøres hvis du:
  • Er eldre enn 45 år.
  • Har risikofaktorer for tykktarmskreft.
  • Har symptomer på andre tilstander.
  • Har andre symptomer, som magesmerter eller diaré.

Behandling

Analfissurer gror ofte i løpet av få uker med hjemmebehandling. Sørg for å holde avføringen myk, for eksempel ved å øke inntaket av fiber og væske. Bløtlegg baken i varmt vann i 10 til 20 minutter flere ganger om dagen, spesielt etter avføring. Dette kan bidra til å avslappe  lukkemuskelen og fremme tilfriskning. Hvis symptomene vedvarer, vil du sannsynligvis trenge ytterligere behandling.

Ikke-kirurgiske behandlinger

Legen din kan anbefale:

• Eksternt påført nitroglyserin. Dette kan bidra til å øke blodstrømmen til analfissuren og bidra til at såret gror. Det kan også bidra til å avslappe analsfinkteren. Nitroglycerin anses generelt som den foretrukne behandlingen når andre konservative tiltak mislykkes. Bivirkninger kan omfatte hodepine, som kan være kraftig. 
• Aktuelle anestetiske kremer som lidokain kan bidra til å lindre smerte.
• OnabotulinumtoxinA (Botox)-injeksjon, for å lamme analsfinktermuskelen og forhindre spasmer. 
• Visse Blodtrykksmedisiner kan hjelpe til med å slappe av analsfinkteren. Disse medisinene brukes vanligvis på huden, men kan også tas gjennom munnen. Men når de tas gjennom munnen, kan bivirkningene være større. Disse medisinene kan brukes når nitroglyserin ikke er effektivt eller forårsaker betydelige bivirkninger.

Kirurgi

Hvis du har en kronisk analfissur som er motstandsdyktig mot andre behandlinger, eller hvis symptomene dine er alvorlige, kan helsepersonell anbefale kirurgi. Leger utfører vanligvis en prosedyre som kalles lateral intern sphincterotomi (LIS). LIS innebærer å kutte en liten del av analsfinktermuskelen. Denne teknikken kan bidra til å fremme helbredelse og redusere spasmer og smerte.

Studier viser at kirurgi er mye mer effektiv enn noen medisinsk behandling for kronisk fissur. Imidlertid har kirurgi en liten risiko for å forårsake inkontinens.

Livsstil og hjemmebehandling

Flere livsstilsendringer kan bidra til å lindre ubehag og fremme helbredelse av en analfissur, samt forhindre tilbakefall. Endringer inkluderer:

• Legg til fiber i kostholdet ditt. Å spise rundt 25 til 35 gram fiber om dagen kan bidra til å holde avføringen myk og forbedre tilheling av sprekker. Fiberrik mat inkluderer frukt, grønnsaker, nøtter og hele korn. Du kan også ta et fibertilskudd. Tilsetning av fiber kan forårsake gass og oppblåsthet, så øk inntaket gradvis.
• Drikk tilstrekkelig væske. Væsker bidrar til å forhindre forstoppelse.
• Ikke anstreng deg under avføring. Anstrengelse skaper trykk, som kan åpne en fissur som er i ferd med å gro, eller forårsake nye rifter. 
• Varmt bad. Også kalt et sitz-bad. Bløtlegging i varmt vann i 10 til 20 minutter flere ganger om dagen kan berolige huden og fremme avslapning. Hvis mulig, gjør dette etter avføring. 

Hvis spedbarnet ditt har en analfissur, skift bleier ofte og vask området forsiktig. Sørg også for å diskutere problemet med barnets lege. 

Forbered deg til din legetime

Hvis du har en analfissur, kan du bli henvist til en lege som spesialiserer seg på fordøyelsessykdommer, kalt en gastroenterolog, eller en tykktarms- og endetarmskirurg.

Her er litt informasjon som hjelper deg med å gjøre deg klar til atimen.

Hva du kan gjøre

Når du bestiller timen, spør om det er noe du trenger å gjøre på forhånd, for eksempel å faste før du tar en spesifikk test. Før din avtale:

• Lag en liste over symptomene dine, selv om de kan virke uten sammenheng med årsaken til legetimen. 
• Skriv ned viktig personlig informasjon, inkludert store påkjenninger, nylige endringer i livet og familiehistorie.
• Ta med en liste over alle medisiner, vitaminer eller andre kosttilskudd du tar, inkludert dosene.
• Ta med deg noen. Hvis mulig, ta med deg et familiemedlem eller en venn for å hjelpe med å huske ting du kan glemme.
• Forbered spørsmål du kan stille under avtalen.

Noen grunnleggende spørsmål å stille inkluderer:

• Hva er trolig årsaken til symptomene mine?
• Er det andre mulige årsaker til symptomene mine?
• Trenger jeg noen tester?
• Er tilstanden trolig midlertidig eller kronisk?
• Er det noen kostholdsforslag jeg bør følge?
• Er det restriksjoner jeg må følge?
• Hva er den beste behandlingen?
• Finnes det alternativer til behandlingen som foreslås?
• Jeg har andre sykdommer også. Hvordan kan jeg best kontrollere dem sammen?
• Er det brosjyrer eller annet trykt materiale jeg kan få? Hvilke nettsider anbefaler du?

Ikke nøl med å stille andre spørsmål under avtalen.

Hva du kan forvente av legen din

Du kan bli spurt:

• Når begynte du å oppleve symptomer?
• Har symptomene dine vært kontinuerlige eller sporadiske?
• Hvor alvorlige er symptomene dine?
• Hvor kjenner du symptomene dine mest?
• Ser noe ut til å forbedre symptomene dine?
• Hva, om noe, ser ut til å forverre symptomene dine?
• Har du andre medisinske tilstander, for eksempel Crohns sykdom?
• Har du problemer med forstoppelse?

Hva du kan gjøre i mellomtiden

Mens du venter på legetimen, gjør det du kan for å unngå forstoppelse, for eksempel:

• Drikk mye vann.
• Legg til fiber i kostholdet ditt.
• Tren regelmessig.
• Ikke anstreng deg under avføring.