Brystkreft er kreft som dannes i cellene i brystene. Etter hudkreft er brystkreft den vanligste krefttypen diagnostisert hos kvinner i Norge. Brystkreft kan forekomme hos både kvinner og menn, men det er langt mer vanlig hos kvinner. Betydelig støtte rundt bevissthet om brystkreft og forskningsfinansiering har bidratt til å skape fremskritt i diagnostisering og behandling av brystkreft.
Overlevelsesraten for brystkreft har økt, og antall dødsfall knyttet til denne sykdommen har sunket jevnt og trutt. Dette er hovedsakelig på grunn av faktorer som tidligere påvisning, en ny tilnærming til behandling og en bedre forståelse av sykdommen.
Typer brystkreft
- Angiosarkom
- Inflammatorisk brystkreft
- Invasivt lobulært karsinom
- Mannlig brystkreft
- Pagets sykdom i brystet
- Tilbakevendende brystkreft
Symptomer
Tegn og symptomer på brystkreft kan omfatte:
- En brystklump eller fortykning som føles annerledes enn det omkringliggende vevet
- Endring i størrelse, form eller utseende på et bryst
- Forandringer i huden over brystet
- En nylig omvendt brystvorte
- Avskalling, skorpedannelse eller flassing av det pigmenterte hudområdet som omgir brystvorten eller brysthuden
- Rødhet eller groper i huden over brystet, som huden på en appelsin
Når skal man oppsøke lege
Hvis man finner en klump eller annen forandring i brystet, selv om et nylig mammografi var normalt, bestill likevel en avtale med lege for en rask evaluering.
Årsaker
Leger vet at brystkreft oppstår når noen brystceller begynner å vokse unormalt. Disse cellene deler seg raskere enn friske celler gjør, og fortsetter å samle seg, og danner en klump eller masse. Celler kan spre seg gjennom brystet og til lymfeknutene eller til andre deler av kroppen. Brystkreft starter oftest med celler i de melkeproduserende kanalene. Brystkreft kan også begynne i kjertelvevet kalt lobules, eller i andre celler eller vev i brystet.
Forskere har identifisert hormonelle, livsstils- og miljøfaktorer som kan øke risikoen for brystkreft. Men det er ikke klart hvorfor noen mennesker som ikke har noen risikofaktorer utvikler kreft, mens andre mennesker med risikofaktorer aldri gjør det. Det er sannsynlig at brystkreft er forårsaket av en kompleks interaksjon mellom den genetiske sammensetningen og miljøet rundt.
Arvelig brystkreft
Leger anslår at rundt 5-10% av brystkreft er knyttet til genmutasjoner som går gjennom generasjoner av en familie. En rekke arvelige muterte gener kan øke sannsynligheten for at brystkreft er identifisert. De mest kjente er brystkreftgen 1 (BRCA1) og brystkreftgen 2 (BRCA2), som begge øker risikoen for både bryst- og eggstokkreft betydelig.
Har man en sterk familiehistorie med brystkreft eller andre kreftformer, kan legen anbefale en blodprøve for å identifisere spesifikke mutasjoner i BRCA eller andre gener som kan ligge i familien.
Vurder å be legen om en henvisning til en genetisk rådgiver, som kan gjennomgå familiens helsehistorie. En genetisk rådgiver kan også diskutere fordelene, risikoene og begrensningene ved genetisk testing.
Risikofaktorer
Risikofaktorer for brystkreft er alt som kan gjøre det mer sannsynlig at en får brystkreft. Men å ha en eller flere risikoer for brystkreft betyr ikke nødvendigvis at man kommer til å utvikle det. Mange kvinner som utvikler brystkreft har ingen kjente risikofaktorer, annet enn å være kvinner.
Faktorer som er assosiert med økt risiko for brystkreft inkluderer:
- Å være kvinne. Kvinner er mer sannsynlig enn menn for å utvikle brystkreft
- Økende alder. Risikoen for brystkreft øker etter hvert som man blir eldre.
- Historie av brystsykdommer: Har man hatt en brystbiopsi som fant lobulært karsinom in situ eller atypisk hyperplasi av brystet, har man økt risiko for brystkreft
- Har man hatt brystkreft i det ene brystet, har man økt risiko for å utvikle kreft i det andre brystet
- Familiehistorie med brystkreft. Har andre familiemedlemmer blitt diagnostisert med brystkreft, spesielt i ung, øker risikoen for brystkreft. Likevel har flertallet av mennesker diagnostisert med brystkreft ingen familiehistorie med sykdommen.
- Arvede gener som øker kreftrisikoen. Visse genmutasjoner som øker risikoen for brystkreft kan overføres fra foreldre til barn. De mest kjente genmutasjonene er referert til som BRCA1 og BRCA2. Disse genene kan i stor grad øke risikoen for brystkreft og andre kreftformer, men de gjør ikke kreft uunngåelig.
- Stråleeksponering: mottok man strålebehandling mot brystet som barn eller ung voksen, øker risikoen for brystkreft
- Overvekt: å være overvektig øker risikoen for brystkreft
- Mensen i tidlig alder: å begynne mensen før 12 år kan øke risikoen for brystkreft
- Begynner i overgangsalder i en høyere alder: begynner man i overgangsalder i en eldre alder, kan det øke risikoen for brystkreft
- Å få sitt første barn etter fylte 30 år kan øke risikoen for brystkreft
- Aldri vært gravid: kvinner som aldri har gravid kan ha større risiko for brystkreft enn kvinner som har hatt ett eller flere svangerskap.
- Postmenopausal hormonbehandling: kvinner som tar hormonbehandlingsmedisiner og kombinerer østrogen og progesteron for å behandle tegn og symptomer på overgangsalder, har økt risiko for brystkreft. Risikoen for brystkreft reduseres når kvinner slutter å ta disse medisinene.
- Alkohol: å drikke alkohol kan øke risikoen for brystkreft
Forebygging
Å gjøre endringer i hverdagen kan bidra til å redusere risikoen for brystkreft:
- Spør legen om screening for brystkreft. Diskuter med legen om når du bør begynne med brystkreftscreening-undersøkelser og tester, som kliniske brystundersøkelser og mammografi.
- Snakk med legen om fordelene og risikoene ved screening. Finn ut av en strategi for behandling som er riktig for deg.
- Utfør selvundersøkelse for brystbevissthet. Man kan inspisere brystene for å kjenne etter en ny forandring, klumper eller andre uvanlige tegn i brystene. Brystbevissthet kan ikke forhindre brystkreft, men hjelpe med å forstå bedre de normale endringene brystene gjennomgår og identifisere uvanlige tegn og symptomer.
- Drikk alkohol med måte. Begrens mengden du drikker hvis du velger å drikke alkohol.
- Tren de fleste dager i uken. Sikt på minst 30 minutters trening de fleste dager i uken. Hvis du ikke har vært aktiv i det siste, kan du begynne rolig og konferer med lege.
- Begrens postmenopausal hormonbehandling. Kombinasjonshormonbehandling kan øke risikoen for brystkreft. Snakk med legen om fordelene og risikoene ved hormonbehandling. For å redusere risikoen for brystkreft, bruk den laveste dosen av hormonbehandling som er mulig for kortest mulig tid.
- Oppretthold en sunn vekt. Er vekten din sunn, prøv å opprettholde den. Trenger du å gå ned i vekt, konferer med lege om sunne strategier for å oppnå dette. Reduser antall kalorier du spiser hver dag og øk sakte treningsmengden.
- Ha et sunt kosthold. Kvinner som spiser middelhavskost, supplert med ekstra virgin olivenolje og blandede nøtter kan ha redusert risiko for brystkreft. Middelhavsdietten fokuserer mest på plantebasert mat, som frukt og grønnsaker, hele korn, belgfrukter og nøtter. Folk som følger denne dietten velger sunt fett, som olivenolje, fremfor smør, og fisk i stedet for rødt kjøtt.
Risikoreduksjon for brystkreft for kvinner med høy risiko
Har legen din vurdert din familiehistorie og fastslått at du har andre faktorer, for eksempel en precanserøs brysttilstand, som øker risikoen for brystkreft, kan du diskutere alternativer for å redusere risikoen, som:
- Forebyggende medisiner – østrogenblokkerende medisiner, reduserer risikoen for brystkreft for kvinner med høy risiko for sykdommen. Disse medisinene har en risiko for bivirkninger, og brukes derfor av kvinner med svært høy risiko for brystkreft. Diskuter med lege om fordeler og risikoer ved dette.
- Forebyggende kirurgi – kvinner med svært høy risiko for brystkreft kan velge å få sine friske bryster fjernet. De kan også velge å få fjernet friske eggstokker for å redusere risikoen for både brystkreft og eggstokkreft.
