Velbehag Medisinsk Hudklinikk

Velbehag Medisinsk Hudklinikk logo

Mai: Injeksjoner -20%

d
t
m
s

Vitamin B6 – Komplett faktaark for helsepersonell

Innhold

Introduksjon

Vitamin B6 er et vannløselig vitamin som er naturlig tilstede i mange matvarer, lagt til i andre og tilgjengelig som kosttilskudd. Det er det generiske navnet på seks forbindelser med vitamin B6-aktivitet: pyridoksin, en alkohol; pyridoksal, et aldehyd; og pyridoksamin, som inneholder en aminogruppe; og deres respektive 5′-fosfatestere. Pyridoksal 5′-fosfat (PLP) og pyridoksamin 5′-fosfat (PMP) er de aktive koenzymformene av vitamin B6 [1,2]. Betydelige andeler av naturlig forekommende pyridoksin i frukt, grønnsaker og korn finnes i glykosylerte former som viser redusert biotilgjengelighet [3].

Vitamin B6 i koenzymformer utfører en lang rekke funksjoner i kroppen og er ekstremt allsidig, med involvering i mer enn 100 enzymreaksjoner, hovedsakelig proteinmetabolisme [1]. Både PLP og PMP er involvert i aminosyremetabolismen, og PLP er også involvert i metabolismen av enkarbonenheter, karbohydrater og lipider [3]. Vitamin B6 spiller også en rolle i kognitiv utvikling gjennom biosyntesen av nevrotransmittere og for å opprettholde normale nivåer av homocystein, en aminosyre i blodet [3]. Vitamin B6 er involvert i glukoneogenese og glykogenolyse, immunfunksjon (for eksempel fremmer det lymfocytt- og interleukin-2-produksjon), og hemoglobindannelse [3].

Menneskekroppen absorberer vitamin B6 i jejunum. Fosforylerte former av vitaminet defosforyleres, og mengden av fritt vitamin B6 absorberes ved passiv diffusjon [2].

Vitamin B6-konsentrasjoner kan måles direkte ved å vurdere konsentrasjoner av PLP; andre vitaminer; eller totalt vitamin B6 i plasma, erytrocytter eller urin [1]. Vitamin B6-konsentrasjoner kan også måles indirekte ved å vurdere enten erytrocyttaminotransferasemetning ved PLP eller tryptofanmetabolitter. Plasma PLP er det vanligste målet for vitamin B6-status.

PLP-konsentrasjoner på mer enn 30 nmol/L har vært tradisjonelle indikatorer på tilstrekkelig vitamin B6-status hos voksne [3]. Food and Nutrition Board (FNB) ved Institute of Medicine of the National Academies (tidligere National Academy of Sciences) brukte imidlertid et plasma PLP-nivå på 20 nmol/L som den viktigste indikatoren på tilstrekkelighet for å beregne de anbefalte kosttilskuddene (RDAs). ) for voksne [1,3].

Anbefalte inntak

Inntaksanbefalinger for vitamin B6 og andre næringsstoffer er gitt i Dietary Reference Intakes (DRIs) utviklet av FNB [1]. Anbefalt daglig inntak er den generelle betegnelsen for et sett med referanseverdier som brukes for planlegging og vurdering av næringsinntak til friske mennesker. Disse verdiene, som varierer etter alder og kjønn, inkluderer:

  • Anbefalt daglig inntak: Gjennomsnittlig daglig inntaksnivå som er tilstrekkelig til å møte næringsbehovet til nesten alle (97 %–98 %) friske individer; ofte brukt til å planlegge ernæringsmessig tilstrekkelige dietter for enkeltpersoner.
  • Tilstrekkelig inntak: Inntak på dette nivået antas å sikre ernæringsmessig tilstrekkelig; etablert når bevis ikke er tilstrekkelig til å utvikle en RDA.
  • Beregnet gjennomsnittlig behov: Gjennomsnittlig daglig inntaksnivå beregnet til å møte kravene til 50 % av friske individer; brukes vanligvis til å vurdere næringsinntaket til grupper av mennesker og til å planlegge ernæringsmessig tilstrekkelige dietter for dem; kan også brukes til å vurdere næringsinntaket til individer.
  • Tolerabelt øvre inntaksnivå: Maksimalt daglig inntak vil sannsynligvis ikke forårsake uheldige helseeffekter.

Tabell 1 viser gjeldende anbefalt daglig inntak for vitamin B6 [1]. For spedbarn fra fødsel til 12 måneder etablerte FNB en AI for vitamin B6 som tilsvarer gjennomsnittlig inntak av vitamin B6 hos friske spedbarn som ammes.

Tabell 1: Anbefalte kosttilskudd for vitamin B6 [1]

AlderMannDameSvangerskapAmming
Fødsel til 6 måneder0,1 mg*0,1 mg*
7–12 måneder0,3 mg*0,3 mg*
1–3 år0,5 mg0,5 mg
4–8 år0,6 mg0,6 mg
9–13 år1,0 mg1,0 mg
14–18 år1,3 mg1,2 mg1,9 mg2,0 mg
19–50 år1,3 mg1,3 mg1,9 mg2,0 mg
51+ år1,7 mg1,5 mg

* Tilstrekkelig inntak

Kilder til vitamin B6

Mat

Vitamin B6 finnes i et bredt utvalg av matvarer [1,3,4]. De rikeste kildene til vitamin B6 inkluderer fisk, lever og annet organkjøtt, poteter og andre stivelsesholdige grønnsaker og frukt (annet enn sitrus). I Norge er de viktigste kildene til vitamin B6 magert kjøtt, fjærkre, fisk, grønnsaker, fullkornsprodukter og melk.. Omtrent 75 % av vitamin B6 fra et balansert kosthold er biotilgjengelig [1].

Vitamin B6 finnes i et bredt utvalg av matvarer
Vitamin B6 finnes i et bredt utvalg av matvarer

Tabellen over utvalgte matkilder til vitamin B6 antyder mange kostholdskilder til vitamin B6.

Tabell 2: Vitamin B6-innhold i utvalgte matvarer [4]

MatMilligram (mg) per porsjonDV
Kikerter, hermetisert, 1 kopp1.165
Bifflever, pannestekt, 3 gram0,953
Tunfisk, gulfinnet, fersk, kokt, 3 gram0,953
Laks, sockeye, kokt, 3 gram0,635
Kyllingbryst, stekt, 3 gram0,529
Frokostblandinger, beriket med 25 % av anbefalt daglig inntak for vitamin B60,425
Poteter, kokte0,425
Kalkun, kun kjøtt, stekt, 3 gram0,425
Banan, 1 medium0,425
Marinara (spaghettisaus), klar til servering,0,425
Hakket biff, patty, 85% magert, stekt, 3 gram0,318
Vafler, vanlige, varmeklare, ristede, 1 vaffel0,318
Bulgur, kokt0,212
Cottage cheese, 1% lav-fett0,212
Squash, vinter, bakt0,212
Ris, hvit, langkornet, beriket, kokt0,16
Nøtter, blandet, tørrstekt0,16
Rosiner, uten frø0,16
Løk, hakket,0,16
Spinat, frossen, hakket, kokt0,16
Tofu, rå, fast, tilberedt med kalsiumsulfat, 0,16
Vannmelon, rå, 0,16

*DV = Daglig verdi. U.S. Food and Drug Administration (FDA) utviklet DV-er for å hjelpe forbrukere med å sammenligne næringsinnholdet i matvarer og kosttilskudd i sammenheng med en total diett. DV for vitamin B6 er 1,7 mg for voksne og barn i alderen 4 år og eldre [6]. FDA krever ikke matetiketter for å vise vitamin B6-innhold med mindre vitamin B6 er tilsatt maten. Matvarer som gir 20 % eller mer av DV anses å være høye kilder til et næringsstoff, men matvarer som gir lavere prosentandeler av DV bidrar også til et sunt kosthold.

Kosttilskudd

Vitamin B6 er tilgjengelig i multivitaminer, i kosttilskudd som inneholder andre B-kompleks vitaminer, og som et frittstående tilskudd [7]. Den vanligste vitamin B6-forbindelsen i kosttilskudd er pyridoksin (i form av pyridoksinhydroklorid [HCl]), selv om noen kosttilskudd inneholder PLP. Vitamin B6-tilskudd er tilgjengelig i orale kapsler eller tabletter (inkludert sublinguale og tyggetabletter) og væsker. Absorpsjon av vitamin B6 fra kosttilskudd er lik den fra matkilder og skiller seg ikke vesentlig mellom de ulike kosttilskuddsformene [1]. Selv om kroppen absorberer store farmakologiske doser vitamin B6 godt, eliminerer den raskt det meste av vitaminet i urinen [8].

Omtrent 28%–36% av befolkningen generelt bruker kosttilskudd som inneholder vitamin B6 [9,10]. Voksne i alderen 51 år eller eldre og barn yngre enn 9 er mer sannsynlig enn medlemmer av andre aldersgrupper for å ta kosttilskudd som inneholder vitamin B6.

Young cute woman in grey homewesar opening a box with vitamins
Vitamin B6 er tilgjengelig i multivitaminer

Vitamin B6-inntak og status

De fleste barn, ungdom og voksne i Norge inntar anbefalte mengder vitamin B6, ifølge en analyse av data fra 2003–2004 National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) [10]. Gjennomsnittlig vitamin B6-inntak er omtrent 1,5 mg/dag hos kvinner og 2 mg/dag hos menn [1].

Imidlertid har 11 % av brukere av vitamin B6-tilskudd og 24 % av personer i Norge som ikke tar kosttilskudd som inneholder vitamin B6, lave plasma-PLP-konsentrasjoner (mindre enn 20 nmol/L) [10]. I NHANES-analysen 2003–2004 var plasma-PLP-konsentrasjoner lave selv i noen grupper som tok 2,0–2,9 mg/dag, som er høyere enn gjeldende anbefalt daglig inntak. Blant kosttilskuddsbrukere og ikke-brukere var plasma PLP-nivåer mye lavere hos kvinner enn menn, nåværende røykere enn aldri-røykere og personer som var undervektige enn normalvektige. Tenåringer hadde de laveste vitamin B6-konsentrasjonene, etterfulgt av voksne i alderen 21–44 år. Plasma-PLP-nivåene hos eldre var imidlertid ikke spesielt lave, selv hos de som ikke brukte kosttilskudd. Basert på disse dataene konkluderte forfatterne av denne analysen med at dagens anbefalte daglige inntak kanskje ikke garanterer tilstrekkelig vitamin B6-status i mange befolkningsgrupper [10].

PLP-konsentrasjoner har en tendens til å være lave hos personer med alkoholavhengighet; de med fedme; og gravide, spesielt de med svangerskapsforgiftning eller eklampsi [1]. De er også lave hos personer med malabsorpsjonssyndromer som cøliaki, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt [3].

Vitamin B6 mangel

Isolert vitamin B6-mangel er uvanlig; utilstrekkelig vitamin B6-status er vanligvis assosiert med lave konsentrasjoner av andre B-komplekse vitaminer, som vitamin B12 og folsyre [2]. Vitamin B6-mangel forårsaker biokjemiske endringer som blir mer tydelige ettersom mangelen utvikler seg [2].

Vitamin B6-mangel er assosiert med mikrocytisk anemi, elektroencefalografiske abnormiteter, dermatitt med cheilosis (avskallinger på leppene og sprekker i munnvikene) og glossitt (hoven tunge), depresjon og forvirring og svekket immunfunksjon [1,2]. Personer med borderline vitamin B6 konsentrasjoner eller mild mangel kan ha ingen mangeltegn eller symptomer i måneder eller år. Hos spedbarn forårsaker vitamin B6-mangel irritabilitet, unormalt akutte hørselsplager og krampeanfall [2].

Lips of young woman, texture of the lips
Tørre lepper er et tegn på lavt inntak av vitamin b6

Sluttstadium nyresykdommer, kronisk nyreinsuffisiens og andre nyresykdommer kan forårsake vitamin B6-mangel [3]. I tillegg kan vitamin B6-mangel skyldes malabsorpsjonssyndromer, som cøliaki, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Visse genetiske sykdommer, som homocystinuri, kan også forårsake vitamin B6-mangel [2]. Noen medisiner, som antiepileptika, kan føre til mangel over tid.

Grupper med risiko for vitamin B6-mangel

Klar vitamin B6-mangel er relativt sjelden i Norge, men noen individer kan ha for lav vitamin B6-status [2]. Følgende grupper er blant de som mest sannsynlig har utilstrekkelig inntak av vitamin B6.

Personer med nedsatt nyrefunksjon

Personer med dårlig nyrefunksjon, inkludert de med nyresykdom i sluttstadiet og kronisk nyreinsuffisiens, har ofte lave vitamin B6-konsentrasjoner [3]. Plasma-PLP-konsentrasjoner er også lave hos pasienter som får vedlikeholdsnyredialyse eller intermitterende peritonealdialyse, så vel som hos de som har gjennomgått en nyretransplantasjon, kanskje på grunn av økt metabolsk forbrenning av PLP [11]. Pasienter med nyresykdom viser ofte kliniske symptomer som ligner på personer med vitamin B6-mangel [11].

Personer med autoimmune lidelser

Personer med revmatoid artritt har ofte lave vitamin B6-konsentrasjoner, og vitamin B6-konsentrasjoner har en tendens til å avta med økt alvorlighetsgrad av sykdommen [3]. Disse lave vitamin B6-nivåene skyldes betennelsen forårsaket av sykdommen og øker igjen betennelsen forbundet med sykdommen. Selv om vitamin B6-tilskudd kan normalisere vitamin B6-konsentrasjoner hos pasienter med revmatoid artritt, undertrykker de ikke produksjonen av inflammatoriske cytokiner eller reduserer nivåene av inflammatoriske markører [3,12].

Pasienter med cøliaki, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, inflammatorisk tarmsykdom og andre malabsorptive autoimmune lidelser har en tendens til å ha lave plasma-PLP-konsentrasjoner [3]. Mekanismene for denne effekten er ikke kjent. Imidlertid er cøliaki assosiert med lavere pyridoksinabsorpsjon, og lave PLP-konsentrasjoner ved inflammatorisk tarmsykdom kan skyldes den inflammatoriske responsen [3].

Personer med alkoholavhengighet

Plasma-PLP-konsentrasjoner har en tendens til å være svært lave hos personer med alkoholavhengighet [1]. Alkohol produserer acetaldehyd, som reduserer netto PLP-dannelse av celler og konkurrerer med PLP i proteinbinding [1,3]. Som et resultat kan PLP i celler være mer utsatt for hydrolyse av membranbundet fosfatase. Personer med alkoholavhengighet kan ha nytte av pyridoksintilskudd [3].

Vitamin B6 og helse

Hjerte-og karsykdommer

Forskere har antatt at visse B-vitaminer (folsyre, vitamin B12 og vitamin B6) kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å senke homocysteinnivået [1,13]. Derfor har flere kliniske studier vurdert sikkerheten og effekten av tilleggsdoser av B-vitaminer for å redusere risikoen for hjertesykdom. Evaluering av virkningen av vitamin B6 fra mange av disse forsøkene er utfordrende fordi disse studiene også inkluderte tilskudd av folsyre og vitamin B12. For eksempel fant Heart Outcomes Prevention Evaluation 2 (HOPE 2) studien, som inkluderte mer enn 5500 voksne med kjent kardiovaskulær sykdom, at tilskudd i 5 år med vitamin B6 (50 mg/dag), vitamin B12 (1 mg/dag) , og folsyre (2,5 mg/dag) reduserte homocysteinnivåer og reduserte hjerneslagrisiko med ca. 25 %, men studien inkluderte ikke en egen vitamin B6-gruppe [14].

Dessuten har ikke de fleste andre store kliniske studier klart å demonstrere at supplerende B-vitaminer faktisk reduserer risikoen for kardiovaskulære hendelser, selv om de senker homocysteinnivåene. For eksempel fant en randomisert klinisk studie med 5 442 kvinner i alderen 42 år eller eldre ingen effekt av vitamin B6-tilskudd (50 mg/dag) i kombinasjon med 2,5 mg folsyre og 1 mg vitamin B12 på risikoen for hjerte- og karsykdommer [15]. To store randomiserte kontrollerte studier, The Norwegian Vitamin Trial og Western Norway B Vitamin Intervention Trial, inkluderte en gruppe som kun fikk vitamin B6-tilskudd (40 mg/dag). Den kombinerte analysen av data fra disse to studiene viste ingen fordel med vitamin B6-tilskudd, med eller uten folsyre (0,8 mg/dag) pluss vitamin B12 (0,4 mg/dag), på alvorlige kardiovaskulære hendelser hos 6 837 pasienter med iskemisk hjertesykdom [ 1. 3]. I en studie med voksne som hadde hatt et ikke-invalidiserende hjerneslag, hadde tilskudd med høye eller lave doser av en kombinasjon av vitamin B6 og B12 og folsyre i 2 år ingen effekt på påfølgende slagforekomst, kardiovaskulære hendelser eller risiko for død [16] .

Forskningen til dags dato gir lite bevis for at tilleggsmengder av vitamin B6, alene eller sammen med folsyre og vitamin B12, kan bidra til å redusere risikoen eller alvorlighetsgraden av hjerte- og karsykdommer og hjerneslag.

Kreft

Noe forskning har assosiert lave plasmakonsentrasjoner av vitamin B6 med økt risiko for visse typer kreft [3]. For eksempel fant en metaanalyse av prospektive studier at personer med vitamin B6-inntak i den høyeste kvintilen hadde 20 % lavere risiko for tykktarmskreft enn de med inntak i den laveste kvintilen [17].

Imidlertid har det lille antallet kliniske studier som er fullført til dags dato ikke vist at vitamin B6-tilskudd kan bidra til å forebygge kreft eller redusere dens innvirkning på dødelighet. For eksempel fant en analyse av data fra to store randomiserte, dobbeltblinde, placebokontrollerte studier i Norge ingen sammenheng mellom vitamin B6-tilskudd og kreftforekomst, dødelighet eller dødelighet av alle årsaker [18].

Kognitiv funksjon

Lav vitamin B6-status har blitt antatt å spille en rolle i den kognitive nedgangen som noen eldre voksne opplever [19]. Flere studier har vist en sammenheng mellom vitamin B6 og hjernefunksjon hos eldre. For eksempel fant en analyse av data fra Boston Normative Aging Study assosiasjoner mellom høyere vitamin B6-konsentrasjoner i serum og bedre minnetestresultater hos 70 menn i alderen 54–81 år [20].

Imidlertid fant en systematisk gjennomgang av 14 randomiserte kontrollerte studier utilstrekkelig bevis for en effekt av vitamin B6-tilskudd alene eller i kombinasjon med vitamin B12 og/eller folsyre på kognitiv funksjon hos personer med normal kognitiv funksjon, demens eller iskemisk vaskulær sykdom [19 ]. I følge denne oversikten var de fleste studiene av lav kvalitet og begrenset anvendelighet. En Cochrane-gjennomgang fant ingen bevis for at kortsiktig vitamin B6-tilskudd (i 5–12 uker) forbedrer kognitiv funksjon eller humør i de to studiene som forfatterne evaluerte [21]. Gjennomgangen fant noen bevis for at daglige vitamin B6-tilskudd (20 mg) kan påvirke biokjemiske indekser for vitamin B6-status hos friske eldre menn, men disse endringene hadde ingen total innvirkning på kognisjon.

Mer bevis er nødvendig for å avgjøre om vitamin B6-tilskudd kan bidra til å forebygge eller behandle kognitiv nedgang hos eldre mennesker.

Premenstruelt syndrom

Noen bevis tyder på at vitamin B6-tilskudd kan redusere symptomene på premenstruelt syndrom (PMS), men konklusjonene er begrenset på grunn av den dårlige kvaliteten på de fleste studier [22]. En metaanalyse av ni publiserte studier som involverte nesten 1000 kvinner med PMS fant at vitamin B6 er mer effektivt for å redusere PMS-symptomer enn placebo, men de fleste av studiene som ble analysert var små og flere hadde metodologiske svakheter [22]. En nyere dobbeltblind, randomisert kontrollert studie med 94 kvinner fant at 80 mg pyridoksin tatt daglig i løpet av tre sykluser var assosiert med statistisk signifikante reduksjoner i et bredt spekter av PMS-symptomer, inkludert humørighet, irritabilitet, glemsomhet, oppblåsthet og , spesielt angst [23]. Den potensielle effektiviteten til vitamin B6 for å lindre humørrelaterte symptomer på PMS kan skyldes dets rolle som en kofaktor i nevrotransmitterbiosyntese [24]. Selv om vitamin B6 viser løftet for å lindre PMS-symptomer, er det nødvendig med mer forskning før man trekker sikre konklusjoner.

Kvalme og oppkast under graviditet

Omtrent halvparten av alle individer opplever kvalme og oppkast i de første månedene av svangerskapet, og omtrent 50–80 % opplever kun kvalme [25,26]. Selv om denne tilstanden generelt er kjent som «morgenkvalme», ​​varer den ofte hele dagen. Tilstanden er ikke livstruende og går vanligvis over etter 12–20 uker, men symptomene kan forstyrre en persons sosiale og fysiske funksjon.

Prospektive studier på vitamin B6-tilskudd for å behandle morgenkvalme har hatt blandede resultater. I to randomiserte, placebokontrollerte studier, reduserte 30–75 mg oral pyridoksin per dag kvalme signifikant hos gravide som opplevde kvalme [27,28]. Forfatterne av en nylig Cochrane-gjennomgang av studier på intervensjoner for kvalme og oppkast under graviditet kunne ikke trekke sikre konklusjoner om verdien av vitamin B6 for å kontrollere symptomene på morgenkvalme [26].

Randomiserte studier har vist at en kombinasjon av vitamin B6 og doxylamin (et antihistamin) er assosiert med 70 % reduksjon i kvalme og oppkast hos gravide og lavere sykehusinnleggelsesrater for dette problemet [25,29].

American Congress of Obstetrics and Gynecology (ACOG) anbefaler monoterapi med 10–25 mg vitamin B6 tre eller fire ganger daglig for å behandle kvalme og oppkast under graviditet [29]. Hvis pasientens tilstand ikke forbedres, anbefaler ACOG å tilsette doxylamin. Før du tar et vitamin B6-tilskudd, bør gravide konsultere en lege fordi doser kan nærme seg øvre tålegrense.

Helserisiko fra overdreven vitamin B6

Høyt inntak av vitamin B6 fra matkilder er ikke rapportert å forårsake uønskede effekter [1]. Imidlertid kan kronisk administrering av 1–6 g oral pyridoksin per dag i 12–40 måneder forårsake alvorlig og progressiv sensorisk nevropati preget av ataksi (tap av kontroll over kroppslige bevegelser) [10,30-33]. Symptomets alvorlighetsgrad ser ut til å være doseavhengig, og symptomene stopper vanligvis hvis pasienten slutter med pyridoksintilskuddene så snart de nevrologiske symptomene viser seg. Andre effekter av overdreven vitamin B6-inntak inkluderer smertefulle, skjemmende dermatologiske lesjoner; lysfølsomhet; og gastrointestinale symptomer, som kvalme og halsbrann [1,2,30].

Den vitenskapelige litteraturen inkluderer isolerte kasusrapporter av medfødte defekter hos spedbarn til personer som tok pyridoksintilskudd i løpet av første halvdel av svangerskapet [7]. En nyere observasjonsstudie fant imidlertid ingen sammenheng mellom pyridoksintilskudd (gjennomsnittlig dose 132,3 ± 74 mg/dag) hos gravide personer som startet ved 7 ukers svangerskap og fortsatte i 9 ± 4,2 uker og teratogene effekter hos spedbarnene deres [34].

Selective focus on stressed and depressed woman holding head and pulling hair. Nervous person.
Økt Lysfølsomhet, kvalme og halsbrann er symptomer på for høyt inntak av Vitamin b6.

FNB har etablert UL-er for vitamin B6 som gjelder både mat- og kosttilskuddsinntak (tabell 3) [1]. FNB bemerket at selv om flere rapporter viser sensorisk nevropati som oppstår ved doser lavere enn 500 mg/dag, fant studier hos pasienter behandlet med vitamin B6 (gjennomsnittlig dose på 200 mg/dag) i opptil 5 år ingen bevis for denne effekten. Basert på begrensninger i dataene om potensielle skader fra langvarig bruk, halverte FNB dosen som ble brukt i disse studiene for å etablere en øvre tålegrense på 100 mg/dag for voksne. Øvre tålegrense er lavere for barn og ungdom basert på kroppsstørrelse. Grensene gjelder ikke for personer som får vitamin B6 for medisinsk behandling, men slike individer bør være under tilsyn av en lege.

Tabell 3: Tolerable øvre inntaksnivåer (UL) for vitamin B6 [1]

AlderMannKvinneSvangerskapAmming
Fødsel til 6 månederIkke mulig å avgjøre*Ikke mulig å avgjøre*
7–12 månederIkke mulig å avgjøre*Ikke mulig å avgjøre*
1–3 år30 mg30 mg
4–8 år40 mg40 mg
9–13 år60 mg60 mg
14–18 år80 mg80 mg80 mg80 mg
19+ år100 mg100 mg100 mg100 mg

*Morsmelk, morsmelkerstatning og mat bør være de eneste kildene til vitamin B6 for spedbarn.

Interaksjoner med medisiner

Vitamin B6 kan ha interaksjoner med visse medisiner, og flere typer medisiner kan påvirke vitamin B6-nivået negativt. Noen få eksempler er gitt nedenfor. Personer som tar disse og andre medisiner på regelmessig basis bør diskutere vitamin B6-statusen med helsepersonell.

Cycloserin

Cycloserin (Seromycin®) er et bredspektret antibiotikum som brukes til å behandle tuberkulose. I kombinasjon med pyridoksalfosfat øker sykloserin urinutskillelsen av pyridoksin [9]. Urintapet av pyridoksin kan forverre anfallene og nevrotoksisiteten forbundet med cycloserin. Pyridoksintilskudd kan bidra til å forhindre disse uønskede effektene.

Antiepileptiske medisiner

Noen antiepileptika, inkludert valproinsyre (Depakene®, Stavzor®), karbamazepin (Carbatrol®, Epitol®, Tegretol® og andre) og fenytoin (Dilantin®) øker katabolismehastigheten til vitamin B6-vitaminer, noe som resulterer i lav plasma-PLP konsentrasjoner og hyperhomocysteinemi [35,36]. Høye homocysteinnivåer hos antiepileptikabrukere kan øke risikoen for epileptiske anfall og systemiske vaskulære hendelser, inkludert hjerneslag, og redusere evnen til å kontrollere anfall hos pasienter med epilepsi. Videre bruker pasienter vanligvis antiepileptika i årevis, noe som øker risikoen for kronisk vaskulær toksisitet.

Noe forskning indikerer også at tilskudd av pyridoksin (200 mg/dag i 12–120 dager) kan redusere serumkonsentrasjonen av fenytoin og fenobarbital, muligens ved å øke stoffets metabolisme [33,37]. Hvorvidt lavere pyridoksindoser har noen effekt er ikke kjent [9].

Levetiracetam (Keppra®) er et antiepileptisk medikament med atferdsmessige bivirkninger som inkluderer irritabilitet, agitasjon og depresjon [38-40]. Foreløpige bevis tyder på at vitamin B6-tilskudd – ved slike doser som 50–350 mg/dag hos barn [39-41] og 50–100 mg/dag hos voksne [38]—kan redusere disse bivirkningene.

Teofyllin

Teofyllin (Aquaphyllin®, Elixophyllin®, Theolair®, Truxophyllin® og mange andre) kan forebygge eller behandle kortpustethet, hvesing og andre pusteproblemer forårsaket av astma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer. Pasienter behandlet med teofyllin har ofte lave plasma-PLP-konsentrasjoner, noe som kan bidra til de nevrologiske og sentralnervesystemets bivirkninger forbundet med teofyllin, inkludert anfall [9,33].

Vitamin B6 og sunt kosthold

Den føderale regjeringens 2020-2025 kostholdsretningslinjer for normenns bemerker at «Fordi mat gir en rekke næringsstoffer og andre komponenter som har fordeler for helsen, bør ernæringsbehov dekkes først og fremst gjennom mat. … I noen tilfeller er beriket mat og kosttilskudd nyttige når det ikke er mulig på annen måte å dekke behovene for ett eller flere næringsstoffer (f.eks. i spesifikke livsstadier som graviditet).

Kostholdsråd

Følgende er kostholdsråd for et sunt og variert kosthold i Norge, ifølge Helsenorge

  • Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. 
  • God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet. 
  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 
  • Velg grove kornprodukter. 
  • Velg magre meieriprodukter.
  • Begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter. 
  • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør.
  • Begrens inntaket av mat og drikke med mye sukker. 
  • Begrens inntaket av salt.

Kilder: 

  1. Institute of Medicine. Food and Nutrition Board. Dietary Reference Intakes: Thiamin, Riboflavin, Niacin, Vitamin B6, Folate, Vitamin B12, Pantothenic Acid, Biotin, and Choline. Washington, DC: National Academy Press; 1998.
  2. McCormick D. Vitamin B6. In: Bowman B, Russell R, eds. Present Knowledge in Nutrition. 9th ed. Washington, DC: International Life Sciences Institute; 2006.
  3. Mackey A, Davis S, Gregory J. Vitamin B6. In: Shils M, Shike M, Ross A, Caballero B, Cousins R, eds. Modern Nutrition in Health and Disease. 10th ed. Baltimore, MD: Lippincott Williams & Wilkins; 2005.
  4. U.S. Department of Agriculture, Agricultural Research Service. FoodData Central, 2019.
  5. Subar AF, Krebs-Smith SM, Cook A, Kahle LL. Dietary sources of nutrients among US adults, 1989 to 1991. J Am Diet Assoc 1998;98:537-47. [PubMed abstract]
  6. U.S. Food and Drug Administration. Food Labeling: Revision of the Nutrition and Supplement Facts Labels. 2016.
  7. Natural Medicines Comprehensive Database. Vitamin B6. 2011.
  8. Simpson JL, Bailey LB, Pietrzik K, Shane B, Holzgreve W. Micronutrients and women of reproductive potential: required dietary intake and consequences of dietary deficiency or excess. Part I–Folate, Vitamin B12, Vitamin B6. J Matern Fetal Neonatal Med 2010;23:1323-43. [PubMed abstract]
  9. Bailey RL, Gahche JJ, Lentino CV, Dwyer JT, Engel JS, Thomas PR, et al. Dietary supplement use in the United States, 2003-2006. J Nutr 2011;141:261-6. [PubMed abstract]
  10. Morris MS, Picciano MF, Jacques PF, Selhub J. Plasma pyridoxal 5’-phosphate in the US population: the National Health and Nutrition Examination Survey, 2003-2004. Am J Clin Nutr 2008;87:1446-54. [PubMed abstract]
  11. Merrill AH, Jr., Henderson JM. Diseases associated with defects in vitamin B6 metabolism or utilization. Annu Rev Nutr 1987;7:137-56. [PubMed abstract]
  12. Chiang EP, Selhub J, Bagley PJ, Dallal G, Roubenoff R. Pyridoxine supplementation corrects vitamin B6 deficiency but does not improve inflammation in patients with rheumatoid arthritis. Arthritis Res Ther 2005;7:R1404-11. [PubMed abstract]
  13. Ebbing M, Bonaa KH, Arnesen E, Ueland PM, Nordrehaug JE, Rasmussen K, et al. Combined analyses and extended follow-up of two randomized controlled homocysteine-lowering B-vitamin trials. J Intern Med 2010;268:367-82. [PubMed abstract]
  14. Saposnik G, Ray JG, Sheridan P, McQueen M, Lonn E. Homocysteine-lowering therapy and stroke risk, severity, and disability: additional findings from the HOPE 2 trial. Stroke 2009;40:1365-72. [PubMed abstract]
  15. Albert CM, Cook NR, Gaziano JM, Zaharris E, MacFadyen J, Danielson E, et al. Effect of folic acid and B vitamins on risk of cardiovascular events and total mortality among women at high risk for cardiovascular disease: a randomized trial. JAMA 2008;299:2027-36. [PubMed abstract]
  16. Toole JF, Malinow MR, Chambless LE, Spence JD, Pettigrew LC, Howard VJ, et al. Lowering homocysteine in patients with ischemic stroke to prevent recurrent stroke, myocardial infarction, and death: the Vitamin Intervention for Stroke Prevention (VISP) randomized controlled trial. JAMA 2004;291:565-75. [PubMed abstract]
  17. Larsson SC, Orsini N, Wolk A. Vitamin B6 and risk of colorectal cancer: a meta-analysis of prospective studies. JAMA 2010;303:1077-83. [PubMed abstract]
  18. Ebbing M, Bonaa KH, Nygard O, Arnesen E, Ueland PM, Nordrehaug JE, et al. Cancer incidence and mortality after treatment with folic acid and vitamin B12. JAMA 2009;302:2119-26. [PubMed abstract]
  19. Balk EM, Raman G, Tatsioni A, Chung M, Lau J, Rosenberg IH. Vitamin B6, B12, and folic acid supplementation and cognitive function: a systematic review of randomized trials. Arch Intern Med 2007;167:21-30. [PubMed abstract]
  20. Riggs KM, Spiro A, 3rd, Tucker K, Rush D. Relations of vitamin B-12, vitamin B-6, folate, and homocysteine to cognitive performance in the Normative Aging Study. Am J Clin Nutr 1996;63:306-14. [PubMed abstract]
  21. Malouf R, Grimley Evans J. The effect of vitamin B6 on cognition. Cochrane Database Syst Rev 2003:CD004393. [PubMed abstract]
  22. Wyatt KM, Dimmock PW, Jones PW, Shaughn O’Brien PM. Efficacy of vitamin B-6 in the treatment of premenstrual syndrome: systematic review. BMJ 1999;318:1375-81. [PubMed abstract]
  23. Kashanian M, Mazinani R, Jalalmanesh S. Pyridoxine (vitamin B6) therapy for premenstrual syndrome. Int J Gynaecol Obstet 2007;96:43-4. [PubMed abstract]
  24. Bendich A. The potential for dietary supplements to reduce premenstrual syndrome (PMS) symptoms. J Am Coll Nutr 2000;19:3-12. [PubMed abstract]
  25. Niebyl JR. Clinical practice. Nausea and vomiting in pregnancy. N Engl J Med 2010;363:1544-50. [PubMed abstract]
  26. Matthews A, Dowswell T, Haas DM, Doyle M, O’Mathuna DP. Interventions for nausea and vomiting in early pregnancy. Cochrane Database Syst Rev 2010:CD007575. [PubMed abstract]
  27. Vutyavanich T, Wongtra-ngan S, Ruangsri R. Pyridoxine for nausea and vomiting of pregnancy: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Obstet Gynecol 1995;173:881-4. [PubMed abstract]
  28. Sahakian V, Rouse D, Sipes S, Rose N, Niebyl J. Vitamin B6 is effective therapy for nausea and vomiting of pregnancy: a randomized, double-blind placebo-controlled study. Obstet Gynecol 1991;78:33-6. [PubMed abstract]
  29. ACOG (American College of Obstetrics and Gynecology) Practice Bulletin: nausea and vomiting of pregnancy. Obstet Gynecol 2004;103:803-14. [PubMed abstract]
  30. Bendich A, Cohen M. Vitamin B6 safety issues. Ann N Y Acad Sci 1990;585:321-30. [PubMed abstract]
  31. Gdynia HJ, Muller T, Sperfeld AD, Kuhnlein P, Otto M, Kassubek J, et al. Severe sensorimotor neuropathy after intake of highest dosages of vitamin B6. Neuromuscul Disord 2008;18:156-8. [PubMed abstract]
  32. Perry TA, Weerasuriya A, Mouton PR, Holloway HW, Greig NH. Pyridoxine-induced toxicity in rats: a stereological quantification of the sensory neuropathy. Exp Neurol 2004;190:133-44. [PubMed abstract]
  33. Bender DA. Non-nutritional uses of vitamin B6. Br J Nutr 1999;81:7-20. [PubMed abstract]
  34. Shrim A, Boskovic R, Maltepe C, Navios Y, Garcia-Bournissen F, Koren G. Pregnancy outcome following use of large doses of vitamin B6 in the first trimester. J Obstet Gynaecol 2006;26:749-51. [PubMed abstract]
  35. EFSA NDA Panel (EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens), Turck, D, Bohn, T, Castenmiller, J, de Henauw, et al. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for vitamin B6. EFSA Journal 2023; 21(5):8006, 110 pp.
  36. Clayton PT. B6-responsive disorders: a model of vitamin dependency. J Inherit Metab Dis 2006;29:317-26. [PubMed abstract]
  37. Apeland T, Froyland ES, Kristensen O, Strandjord RE, Mansoor MA. Drug-induced pertubation of the aminothiol redox-status in patients with epilepsy: improvement by B-vitamins. Epilepsy Res 2008;82:1-6. [PubMed abstract]
  38. Hansson O, Sillanpaa M. Letter: Pyridoxine and serum concentration of phenytoin and phenobarbitone. Lancet 1976;1:256. [PubMed abstract]
  39. Alsaadi T, El Hammasi K, Shahrour TM. Does pyridoxine control behavioral symptoms in adult patients treated with levetiracetam? Case series from UAE. Epilepsy Behav Case Rep 2015;4:94-5. [PubMed abstract]
  40. Davis GP, McCarthy JT, Magill DB, Coffey B. Behavioral effects of levetiracetam mitigated by pyridoxine. J Child Adolesc Psychopharmacol 2009;19:209-11. [PubMed abstract]
  41. Marino S, Vitaliti G, Marino SD, et al. Pyridoxine add-on treatment for the control of behavioral adverse effects induced by levetiracetam in children: a case-control prospective study. Ann Pharmacother 2018;52:645-9. [PubMed abstract]
  42. Major P, Greenberg E, Khan A, Thiele EA. Pyridoxine supplementation for the treatment of levetiracetam-induced behavior side effects in children: preliminary results. Epilepsy Behav. 2008 Oct;13(3):557-9. [PubMed abstract]
Bestill time
Facebook
Twitter
LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Noen artikkler som kan være intressante for deg:

Hva gjør lilla shampoo? Tips, triks og bruksområder i 2024

Injeksjonsbehandling: Alt du trenger å vite

Viagra: Bruksområder, bivirkninger og dosering

Minoxidil for hårvekst- Bruksområder, bivirkninger og mer

Velg lokasjon👇🏼

⚠️ Vi er fullbooket på injeksjoner i april, men kunder som bestiller time i mai vil fortsatt få 20% rabatt.

Vi åpner i Stavanger sentrum i august.

Få åpningstilbud her!