Forskning har kartlagt de forventede målingene for hva som er forventet å observere tidlig i et svangerskap. En tidlig ultralyd kan gi legen viktig informasjon om svangerskapsalder og levedyktighet.
En ultralyd er en svært nøyaktig måte å datere en graviditet på. I et normalt svangerskap kan ultralyd gi et estimat av svangerskapsalderen. Hvis en pasient opplever symptomer, kan en lege undersøke for å avgjøre om fosteret er levedyktig.
Hvordan fungerer en ultralyd under tidlig graviditet?
I første trimester bruker leger vanligvis en transvaginal metode fremfor abdominal ultralyd. Den transvaginale ultralyden gir den mest nøyaktige informasjonen, gitt at den tidlige utviklede svangerskapssekken og fosterstangen er liten på dette tidspunktet. Her setter legen en tynn sonde inn i skjeden og tar en rekke målinger, inkludert størrelsen på svangerskapssekken, lengden på fosterstangen og hjertefrekvensen.
Ved en abdominal ultralyd vil kvinnen bli bedt om å komme til skanningen med full blære, for det posisjonerer livmoren på en måte som gjør det lettere å få målinger. Legen sprer deretter en gelé utover nedre del av magen og bruker en transceiver til å ta målinger fra flere vinkler.
Forventede observasjoner under tidlig graviditet
- 4 uker – mulig endometriefortykning, eller ingen tegn på graviditet
- 5 uker – svangerskapssekk
- 5-6 uker – mulig hjerterytme
- 7 uker – fosterets hjerterytme
Dette er gjennomsnitt for når spesifikke utviklingspunkter i tidlig graviditet er mulig å observere ved transvaginal ultralyd. Vanligvis er abdominal ultralyd mindre følsom og oppdager kanskje ikke disse observasjonene før en uke eller senere i svangerskapet.
Tidlig ultralyd for å vurdere spontanabort
Ultralydresultater sammenlignes med det som forventes for svangerskapsalderen til en graviditet. Svangerskapsalderen beregnes av antall uker siden siste menstruasjon – imidlertid forutsetter denne metoden generelt en 28-dagers syklus med eggløsning på den 14. dagen. Mange har kortere eller lengre sykluser og har ikke eggløsning på den 14. dagen, og dette vil kunne påvirke hva en ultralyd kan vise i utviklingen av svangerskapet.
For eksempel, hvis noen har en 35-dagers menstruasjonssyklus, har de mest sannsynlig eggløsning rundt den 21. dagen i menstruasjonssyklusen (fordi eggløsning vanligvis skjer to uker før menstruasjonen begynner). Hvis de ble gravide og hadde en ultralydsscan seks uker etter siste menstruasjonsdato, ville deres normalt utviklede svangerskap måle seg med en svangerskapsalder på fem uker.
Hvis denne personen ikke visste at de hadde eggløsning på den 21. dagen av syklusen, kan de bekymre seg unødvendig for at hun hadde en spontanabort. Den tidlige ultralyden ville vise bare fem ukers utvikling i svangerskapet, men datoen for siste menstruasjon ville datere svangerskapet til seks uker.
På samme måte sporer ikke alle menstruasjonen like nøye. Hvis man ikke husker når menstruasjonen startet og gjetter feil dag, selv om man har en typisk 28-dagers syklus, kan dette også endre de forventede resultatene av en ultralydscanning.
Når resultatene er usikre
Noen ganger vil en ultralyd gi usikre resultater. For eksempel kan en person som er gravid i syvende uke ikke kunne avsløre hjerterytme. Da kan legen bestille ny ultralyd om en uke, og graviditeten kan fortsatt være normal. Dateringen kan være nøyaktig, men fortsatt innenfor feilmarginen for når hjerteslag blir mulig å observere.
Tilsvarende, hvis en ultralyd avslører en tom svangerskapssekk, kan det fortsatt være et normalt funn hvis det er tidlig i svangerskapet. Det utviklede fosteret er for lite til å bli sett på ultralyd før fem uker ut i svangerskapet. I dette tilfellet kan legen velge å gjenta ultralyden på et senere tidspunkt.
I begge disse tilfellene kan ultralydresultatene kunne indikere spontanabort, eller at graviditeten fortsatt er normal. Hvis den påfølgende ultralyden viser at graviditeten fortsatt må utvikle seg, kan de tidligere resultatene tilskrives problemer med datering. Hvis den påfølgende ultralyden fortsatt viser en unormal utvikling, kan legen diagnostisere en spontanabort. Ofte kan ikke legen stille diagnosen kun basert på en ultralydskanning tidlig i svangerskapet. Ventetiden på gjentatt ultralyd kan være følelsesmessig svært vanskelig, men det kan være nødvendig for å unngå feildiagnostisering.
Annen diagnostisk informasjon
Hvis det er et spørsmål om hvorvidt en person har en spontanabort basert på en ultralydskanning, er den vanlige handlingen å gjennomføre en ny ultralyd innen noen dager eller en uke. Noen ganger kan imidlertid annen diagnostisk informasjon hjelpe en lege med å tolke ultralydresultater.
For eksempel, har man en positiv graviditetstest dagen for uteblitt menstruasjon, etterfulgt av bekreftelse med hCG-blodprøveresultater, og en ultralyd fire uker senere, som viser en graviditet ved bare fem ukers svangerskapsalder, kan legen konkludere med at man har en ubesvart spontanabort. Den positive graviditetstesten en måned tidligere skulle tilsi at graviditeten burde vært mer utviklet.
I tillegg, dersom ultralydmålingene indikerer at et embryo og/eller hjerteslag og det ikke er det, kan legen diagnostisere spontanabort.
Én kommentar