Hemoroider er forstørrede og hovne årer, også kalt åreknuter, som befinner seg rundt utsiden av anus eller i nedre endetarm. Endetarmen er den siste delen av tarmen og fører til anus, som åpningen i enden av tarmen. Alle har hemorroidevev i dette området, som består av blodårer, bindevev og muskler. Disse “putene” blir ikke alltid forstørret, men etter hvert som man blir eldre blir dette fenomenet mer vanlig, og forårsaker det vi kaller hemoroider.
Hemoroider kan forårsakes på en rekke måter, oftest ved å anstrenge seg for å få avføring. Å løfte tunge gjenstander, kombinert med andre aktiviteter som forårsaker belastning, kan også føre til hemoroider. Å oppleve økt press under svangerskapet, samt overvekt, er andre medvirkende faktorer.
Hemoroidene kan være både smertefulle og plagsomme, spesielt hvis de er tilbakevendende. De er derimot ikke farlige eller livstruende, og symptomene forsvinner vanligvis i løpet av noen få dager. Det er mange effektive måter å behandle dem på, men hemoroider av de mindre vanlige typene kan være mer problematiske.
Typer hemoroider
Det finnes hovedsakelig to typer hemoroider: indre og ytre.
De indre, også kalt interne hemoroider, utvikler seg inne i endetarmen. Dette er delen av tykktarmen som fører til anus, og er vanligvis ikke synlig for det blotte øye. Interne hemoroider gjør vanligvis ikke vondt, men de blør ofte smertefritt. I noen tilfeller kan interne hemoroider stikke ut gjennom anus og kan synes. Dette er kjent som prolaps. Når dette skjer, vil de vanligvis krympe tilbake inn i endetarmen av seg selv, eller skyves inn igjen.
De ytre, også kalt eksterne hemoroider, utvikles under huden rundt utsiden av anus. Dette er de mest ubehagelige hemoroidene og kan være kløende og smertefulle, og føles klumpete ut. Når en blodpropp dannes i en ekstern hemoroide, er dette kjent som en trombosert hemoroide. Dette kan resultere i alvorlige, vedvarende smerter. Noen ganger løser disse seg opp av seg selv, men dersom de ikke gjør det, kan en lege fjerne de. Prosedyren er mest effektiv dersom den gjøres innen 72 timer etter at hemoroidene dannet seg.
Tegn og symptomer på hemoroider
Å se blod i toalettskålen etter avføring er uten tvil alarmerende, og er et av hovedsymptomene på hemoroider. Andre symptomer inkluderer:
- Lyst, rødt blod på toalettpapir eller i avføringen etter avføring
- Kløe i analområdet
- Smerter i analområdet, spesielt når man sitter
- Smerter under avføring
- En eller flere harde, smertefulle klumper rundt anus
Opplever man noen av disse hemoroidesymptomene, bør man unngå overflødig belastning, gnidning eller rengjøring rundt anus. Dette kan føre til økt irritasjon, kløe og blødninger. Prøv for eksempel å klappe området tørt i stedet for å tørke det.
Årsaker og risikofaktorer for hemoroider
Det finnes flere forhold og vaner som antas å forårsake hemoroider:
- kronisk forstoppelse eller diaré
- anstrenger seg for hardt under avføring
- sitter lenge på toalettet
- anstrengelser, forstoppelse og langvarig sittestilling kan alle påvirke blodstrømmen i området, som fører til at blodet ikke beveger seg med forventet hastighet i karene, som fører til hemoroider
Videre har man ulike faktorer som øker risikoen for å utvikle hemoroider:
- mangel på fiber i kosten
- fedme – overvekt kan legge press på hemoroidevevet
- aldring – når man blir eldre, blir bindevevet i endetarmen og anusen svakere, som potensielt kan resultere i svulmende hemoroider
- graviditet – når fosteret vokser og legger press på magen, kan venene i endetarmen og anus bli forstørret. Problemet forsvinner vanligvis etter fødsel.
Hemoroider og graviditet
Hemoroider er vanlig under graviditet, spesielt i tredje trimester, når den forstørrede livmoren legger press på bekkenet og venene nær anus og endetarm. Det økte nivået av hormonet progesteron under svangerskapet kan også bidra til å utvikle hemoroider. Progesteron slapper av i veggene i venene, som gjør de mer sannsynlig for å hovne opp.
Noen kvinner får hemoroider for første gang når de er gravide. Har man hatt hemoroider før, er det mer sannsynlig at man får det igjen når man er gravid. Heldigvis er ikke hemoroider skadelige for helsen til den gravide eller for babyen, og de går vanligvis over av seg selv etter fødsel. Man kan ofte lindre symptomene hjemmefra, men sjekk med lege først for å forsikre at de eventuelle behandlingene er trygge å gjennomføre under graviditeten.
Hvordan diagnostiseres hemoroider?
Legen vil be deg om å beskrive symptomene og gå gjennom medisinsk historie. Man kan også se etter hudirritasjon, klumper, hevelser, ytre hemoroider, prolapserte indre hemoroider, hudmerker og analfissurer (små rifter i anus som kan føre til kløe og blødning).
Legen kan også se etter blod i avføringen, undersøke muskeltonusen i anus og utføre en rektal undersøkelse for å diagnostisere indre hemoroider. Dette gjøres på legekontoret med en hanskebelagt, smurt finger og et anoskop, et opplyst rør som er satt inn noen få centimeter inn i anus for å hjelpe legen med å se eventuelle problemer inne i slimhinnen i endetarmen. Legen kan også anbefale ytterligere tester for å utelukke andre årsaker til blødning, spesielt om man er over 40 år.
Varighet av hemoroider
Man kan ofte behandle hemoroider selv hjemmefra, og symptomene bør avta innen en uke. Men dersom de ikke gjør det, eller om man har endetarmsblødning, bør man oppsøke lege. Blødning fra endetarm kan muligens være et tegn på problemer med fordøyelseskanalen og tarmsykdommer, som ulcerøs kolitt, Crohns-sykdom eller anal- eller tykktarmskreft.
Behandlings- og medisineringsalternativer for hemoroider
Heldigvis kan de fleste hemoroider behandles hjemme eller med enkle medisinske prosedyrer på et legekontor, avhengig av typen hemoroider og alvorlighetsgraden av symptomene.
Hjemmebehandling og midler for hemoroider
Å unngå forstoppelse er nøkkelen til behandling av hemoroider. Kosthold og livsstilsendringer, spesielt inntak av mer fiber, kan bidra til å redusere symptomene. Et fibertilskudd, og avføringsmyknere, kan bidra til å forhindre forstoppelse. Man bør unngå avføringsmidler, som kan forårsake diaré og forverre symptomene. For å lette på ubehaget som forårsakes av hemoroider, kan man gjøre flere ting på egenhånd hjemme:
- legg en ispose i området
- unngå belastning under avføring
- rengjør anus ordentlig og hold den ren etter hver avføring
- sitt på polstrede overflater i stedet for harde, for å redusere hevelse og forhindre at nye hemoroider dannes
- etter behov, ta reseptfrie smertestillende midler
- prøv reseptfrie kremer, salver eller bind som inneholder hydrokortison eller trollhassel – disse kan lindre hevelse, smerte og kløe.
Hemoroidebehandling på legekontoret, med eller uten kirurgi:
Medisinske prosedyrer kan være nødvendig for hemoroider som ikke forsvinner av hjemmebehandling. Smertefulle, ytre hemoroider kan fjernes under et legebesøk, etter et skudd med lokalbedøvelse for å bedøve området. For indre hemoroider kan andre prosedyrer vurderes. En aktuell behandling som kan gjennomføres er at legen legger et lite strikk rundt bunnen av hemoroiden, som avskjærer hemoroidens blodtilførsel. Hemoroiden krymper vanligvis og faller av i løpet av omtrent en uke, selv om det kan være nødvendig med flere oppfølgingsbesøk for å bli fullstendig kvitt hemoroiden.
Andre prosedyrer kan inkludere skleroterapi, der et kjemikalie injiseres i hemoroiden, som får arrvev til å dannes og krymper hemoroiden. Har man en stor ytre hemoroide i tillegg til indre som har prolapsert, kan en kirurgisk operasjon kalt hemoroidektomi være nødvendig, men få pasienter krever denne prosedyren.
Forebygging av hemoroider
Å forhindre forstoppelse ved å holde avføringen myk og ha regelmessige avføringer er en av de beste måtene å forhindre hemoroider. Følgende tips kan hjelpe med å forhindre hemoroider:
- få rikelig med fiber i kostholdet – et fiberrikt kosthold kan gjøre avføringen mykere slik at den passerer lett. Fiberfylt mat inkluderer frukt som bær, avokado og pærer. Grønnsaker som brokkoli, artisjokk og rosenkål er blant grønnsakene som også kan øke fiberinntaket. Hele korn, brun ris, quinoa, havregryn, belgvekster, linser, bønner og grønne erter er også fine måter å få fiber på. Opplever man forstoppelse og mistenker at det kan bidra til hemoroidene, bør man unngå å spise for mye mat som inneholder lite eller ingen fiber, som ost eller rask bearbeidet mat.
- drikk rikelig med vann og andre væsker – anbefalinger for daglig vanninntak varierer og avhenger av individet. Koffeinholdige drikker og alkohol kan være dehydrerende og bør ikke telles med for å nå inntaksmålet.
- trene regelmessig – trening, spesielt 20 til 30 minutter med moderat aerob aktivitet om dagen, kan bidra til å holde avføringen regelmessig. Regelmessig trening kan hjelpe med å gå ned i vekt, som også bidrar til å redusere hemoroider.
- ikke anstreng eller hold pusten under avføring – anstrengelse kan legge overtrygg på årer og føre til direkte utvikling av hemoroider.
- gå på do så snart man føler trangen – å la trangen avta kan gjøre avføringen vanskeligere å passere.
- unngå lange perioder med å sitte – å sitte for lenge, spesielt på toalettet, kan stresse årer i anus.
Forskning og statistikk – hvem får hemoroider?
Hemoroider er vanlig hos både menn og kvinner, og påvirker omtrent 1 av 20 nordmenn. Den vanligste alderen for å få hemoroider er mellom 45 og 65 år. Det er også vanlig hos gravide kvinner. Ved fylte 50 år er det vanlig å oppleve hemoroidesymptomer, som kløe, blødning eller endetarmssmerter.
