Velbehag Medisinsk Hudklinikk

Logo Velbehag Medisinsk Hudklinikk

Hva er den beste UV-indeksen for å bli brun? 

Innhold

Beautiful Tanned Girl Sitting Next To A Swimming Pool.

Å bli brun krever ultrafiolett stråling, bedre kjent som UV-stråling. Men når på dagen bør du sole deg for å bli brun, uten å bli solbrent? Vi ser nærmere på noen ofte stilte spørsmål om UV-stråling, soling, beskyttelse og brunfarge. Tross alt vil vi oppnå de positive effektene sola har å by på, uten de negative helseskadene. 

Hva er UV-indeksen?

UV-indeksen er en skala for å måle hvor sterke de ultrafiolette strålene er til enhver tid. Dette varierer fra sted til sted, men også tid på året. Jordens posisjon i verdensrommet endrer seg nemlig gjennom året, slik at visse deler av planeten får mer direkte sollys enn andre. For eksempel vil den sørlige halvkulen få mer direkte sollys i desember. Dette betyr også at UV-strålingen er sterkere. 

Det finnes to typer UV-stråling: UVA og UVB. Disse skal vi forklare mer om litt lenger ned i saken. 

På 90-tallet utviklet kanadiske forskere en UV-indeks, slik at folk kunne holde seg bedre informert om UV-strålingens styrke der de befinner seg. 

Girl Applying Sun Cream On Face For UV-Protection At Seaside
Solkrem hjelper med UV-strålinger.

Slik fungerer UV-skalaen

UV-skalaen går fra 0 til 11. Jo høyere tall, jo skadeligere er strålingen for huden. Også tid er en viktig faktor og i den høyere enden av skalaen kan du forvente å bli solbrent på så lite som 10 minutter, hvis du ikke beskytter deg med klær, skygge og solkrem. 

Når UV-strålingen er ekstrem anbefales det at man holder seg i skyggen så mye som mulig midt på dagen, altså fra kl. 10 – 16. 

Hvis du må gå ut når UV-strålingen er på sitt sterkeste, bør du ha på deg beskyttende klær som dekker huden, hatt og solbriller. I tillegg kommer selvfølgelig solkrem og når strålingen er intens anbefales solfaktor 30 eller høyere. 

På nettsidene til Norsk institutt for luftforskning finner du et UV-kart. Det norske finner du her og et UV-kart for hele verden finner du her

Hvorfor soler vi oss? 

Når vi utsettes for UV-stråling, øker produksjonen av pigmentet melanin i huden vår. UVA-stråling frigjør melanin i huden, mens UVB-stråling stimulerer kroppen til å produsere mer av dette pigmentet. Resultatet er brunfarge i huden. 

For å bli brun trenger vi sterk nok UV-stråling til å iverksette produksjonen av melanin, men ikke så sterk stråling at vi blir solbrent. 

sexy brunette woman tanning on inflatable mattress in swimming pool
Soling rundt vann krever ekstra beskyttelse.

Er det sunt å være solbrun? 

Nei. I motsetning til hva mange tror, er ikke solbrun hud et tegn på sunn hud. Når du blir brun er dette et tegn på at huden har tatt skade av strålingen. Melaninet vi snakket om tidligere er kroppens innebygde forsvar mot UV-strålingen. 

Derimot har sola andre positive helseeffekter, slik som økt produksjon av D-vitamin, regulering av døgnrytme og generell velvære. Derfor kan sol i begrensede mengder og med riktig beskyttelse være positivt. 

Hvis du vil unngå å bli brent bør du holde deg i skyggen fra 10 – 16 på sommeren. Om du skal sole deg bør du alltid bruke solkrem. Norske helsemyndigheter anbefaler minst solfaktor 15 i Norge på våren, sommeren og høsten, mens du i sydlige strøk bør bruke minst solfaktor 30. 

Når er UV-strålingen sterkest? 

UV-strålingen er på sitt sterkeste midt på dagen, mellom 10 – 16. Spesielt fra kl. 12 – 15 kan du forvente å bli solbrent raskt, dersom du ikke beskytter deg fra den sterke sola. 

Når det er skyfritt og UV-indeksen er på sitt høyeste kan så lite som 10 minutter i sola føre til skader og solbrent hud. I tillegg til å være ubehagelig er dette også farlig, da det øker risikoen for hudkreft. 

Selv om strålingen er sterkere når du er skyfritt, er det viktig å være oppmerksom på at UV-strålingen også trenger gjennom skyene. Solkrem er derfor anbefalt, også i overskyet vær. 

Hvilke områder på kroppen krever mest beskyttelse fra sola? 

Når du soler deg bør du være påpasselig med å beskytte de mest sensitive områdene ekstra godt. Dette er for eksempel øynene, leppene og hodebunnen, men også ører og nese. Solbriller med UV-beskyttelse, leppebalsam med solfaktor og hårstylingsprodukter med solfaktor bidrar til dette. 

Solkrem på sprayflaske er praktisk for å nå de vanskeligere områdene på kroppen, slik som hodebunnen. 

For god beskyttelse bør du påføre et nytt lag solkrem hver andre time og etter at du har badet eller svettet mye. 

Flere vanlige solskader kan behandles og forbedres med profesjonelle hudbehandlinger. Her er noen eksempler på solskader og behandlingene som finnes mot disse: 

  • Pigmentering og mørke flekker: Pigmentering forårsakes av for høy melaninproduksjon. Dette er en vanlig effekt av for mye sterk sol. Behandlinger for å fjerne de ytre lagene av huden med laser eller mikrodermabrasjon og peeling, er effektive metoder for å fjerne overskuddet av melanin. 
  • Smårynker: Soling fratar huden det naturlige kollagenet, slik at den tørker ut og blir rynkete. Peeling for å fjerne tørr hud og stimulere ny cellevekst og produksjon av kollagen, kan være effektivt. Microneedling er en annen behandling som stimulerer cellefornyelsen og kollagenproduksjonen, slik at man iverksetter hudens naturlige helingsprosess. Slik kan man oppnå en glattere hud med et ungt utseende. 
  • Dype rynker: Over tid kan solstråling og soling føre til dype rynker som ikke går vekk, uansett hvor godt du tar vare på huden. Antirynkekrem og behandlinger med fillere kan glatte ut disse rynkene og gi volum og struktur tilbake i huden. 
  • Åreknuter: Tynn, solskadet hud er mer utsatt for synlige blodkar, kjent som åreknuter. De gode nyhetene er at disse kan gjøres betraktelig mindre synlige ved hjelp av profesjonell laserbehandling. 
Sunburn on the shoulders of men. Shoulders with a hurt skin fron sun burn, closeup
For mye sol kan skade huden.

Når burde jeg sole meg? 

Å bli utsatt for solens UV-stråling kan skade huden og forårsake hudkreft, også når det ikke er spesielt varmt ute. Solstråling kan også føre til tidlig aldring, fordi strålingen påvirker hudens kollagen og melaninnivåer. 

Litt sol kan imidlertid være sunt. Flere hudplager kan bli bedre hvis man får nok sol, som f.eks. psoriasis og kroniske kviser. 

Kroppen trenger også sol for å produsere D-vitamin, som bidrar til bedre opptak av kalsium og og fosfor fra kostholdet. 

Om sommeren holder det å oppholde seg noen minutter i sola for at den skal danne nok D-vitamin. Om vinteren får man imidlertid ikke nok D-vitamin fra sola i Norge og bør derfor få det i seg gjennom kostholdet også. Gode kilder til D-vitamin er fet fisk, tran, rogn og egg, opplyser Folkehelseinstituttet

solkrem beskytter mot uv-strålinger og hjelper for å oppnå å bli brun
Solkrem.

8 fakta om sol og solkrem

Siden solkrem er så viktig for å beskytte huden mot UV-stråling, er det også viktig å vite hvordan solkrem fungerer. På den måten kan vi velge produkter som gir tilstrekkelig beskyttelse.

  • Alle trenger solkrem. UVA og UVB-stråling kan føre til tidlig aldring, rynker og hudkreft. 
  • Kortvarig eksponering for intens solstråling (f.eks. fra solarium eller en sydentur) øker faren for den farligste typen hudkreft: føflekkreft. Langvarig eksponering gjennom livet øker faren for andre typer hudkreft, ifølge Kreftregisteret
  • UVA-strålene fører til tidlig aldring, mens UVB gjør at du blir solbrent. Begge typene fører til økt risiko for hudkreft. Bruk derfor en solkrem som beskytter mot begge. 
  • Høyere solfaktor betyr ikke mye høyere beskyttelse. Solfaktor 15 beskytter mot 93% av UV-strålene, mens solfaktor 30 beskytter mot 97%. 
  • Ifølge Kreftforeningen bruker mange av oss for lite solkrem. Det er viktig at mengden er tilstrekkelig, hvis ikke gjelder ikke solfaktoren som står på pakken. Du trenger rundt 45 ml (en håndfull) for å dekke hele kroppen, 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver arm og 2 teskjeer til hvert ben. 
  • Du må smøre deg inn like ofte selv om du bruker høyere faktor. Påfør ny solkrem annenhver time, eller oftere hvis du bader eller svetter. 
  • Du kan bli solbrent på vinteren også, spesielt i fjellet der snøen reflekterer strålene. 
  • Brunfarge fra selvbruningskrem beskytter ikke mot solstråling. Denne kommer som regel av stoffet dihydroxyacetone, som reagerer med aminosyrer i huden for å lage brunfarge. Siden melanin ikke er involvert i prosessen får du heller ingen beskyttelse. 
Se våre flotte behandlinger
Logo Velbehag Medisinsk Hudklinikk
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Noen artikkler som kan være intressante for deg: